Krimhalvøya

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Den autonome republikken Krim
Krimhalvøya
Автономная Республика Крым
Автономна Республіка Крим
Qırım Muhtar Cumhuriyeti
autonom republikk
flagg
Symbol
Motto: Процветание в единстве  (russisk)
Protsvetanie v yedinstve  (transliteration)
«Velstand i samhald»
Hovudstad Simferopol
Areal 26 100 km²
Folketal 1 973 185 (2007)
Tettleik 76 / km²
Erklært 18. oktober 1921
 - Avskaffa 30. juni 1945
 - Gjenoppretta 12. februar 1992
 - Grunnlov 21. oktober 1998
Presidentrepresentant Viktor Plakida[1][2]
 - Statsminister på Krimhalvøya Anatolij Mohyliov[3]
 - Parlamentstalar Volodymyr Konstantinov[4][5]
Retningsnummer +380
språk Ukrainsk, russisk (de facto), krimtatarsk
Plasseringa til Krimhalvøya (raud) i Ukraina (kvit).
Plasseringa til Krimhalvøya (raud) i Ukraina (kvit).

Krim, Krimhalvøya eller Den autonome republikken Krim (ukrainsk Автономна Республіка Крим, Avtonomna Respublika Krym; russisk Автономная Республика Крым, Avtonomnaya Respublika Krym; krimtatarisk Qırım Muhtar Cumhuriyeti, Къырым Мухтар Джумхуриети) er ei halvøy i Svartehavet, som utgjer ein autonom republikk i Ukraina.

Krimhalvøya har vorte erobra og kontrollert mange gonger gjennom historia. Kimmeriarar, grekarar, skytiarar, gotarar, hunarar, bulgarar, khasarar, Kiev-riket, bysantiske grekarar, kiptsjakar, osmanske tyrkarar, Den gyldne horden og mongolar har alle kontrollert Krimhalvøya i den tidlege historia. På 1200-talet vart ho delvis kontrollert av Republikken Venezia og Republikken Genova, og dei vart etterfølgd av Krim-khanatet og Det osmanske riket på 1400- til 1700-talet, Det russiske imperiet på 1700- til 1900-talet, tyskarane under andre verdskrigen og Russisk SSR og sidan Ukrainsk SSR, i Sovjetunionen det meste av 1900-talet.

Krimhalvøya er i dag ein autonom parlementarisk republikk. Hovudstaden er Simferopol som ligg sentralt på halvøya. Krimhalvøya dekkjer 26 200 km² og har kring to millionar innbyggjarar (2009).

Krimtatarar er ein etnisk minoritet som utgjer kring 13 % av folkesetnaden og som oppstod på Krimhalvøya seint i mellomalderen etter at Krim-khanatet oppstod. Krimtatarane vart tvangsflytta til Sentral-Asia av Josef Stalin. Etter Sovjetunionen fall, flytta somme krimtatarar attende til regionen.[6] Det bur framleis mange russarar på halvøya og russisk har derfor status som offisielt språk i republikken.

Innhaldsliste

Demografi [endre]

Då Krim vart ein del av det russiske imperiet på 1700-talet var det store fleirtalet av innbyggjarane muslimske krimtatarar. Desse utgjorde i 2001 ein minoritet på 12,1 %. Fleirtalet, 58,3 % var russarar, og 24,3 % ukrainarar.

Demografisk utvikling [endre]

Nasjonalitet 1897 1939 1989 2001
Krimtatarar 35,6 19,4 1,6 12,1
Russarar 33,1 49,6 67,1 58,3
Ukrainarar 11,8 13,7 25,8 24,3

Historie [endre]

Frå 1400-talet av var Krim-khanatet, ein arvtakar etter det mongolsk-tatarske riket, ein vasallstat under det ottomanske riket. I 1783 vart halvøya erobra av Russland. Etter den russiske revolusjonen vart Krim ein autonom sovjetrepublikk i Den russiske føderasjonen. Frå 1941 til 1944 var området okkupert av nazi-Tyskland. Då halvøya vart gjenerobra av Sovjetunionen vart krimtatarane deporterte til Sibir og Sentral-Asia. Først i 1989 fekk dei lov å venda attende. I 1954 vart Krim overført til Den ukrainske sovjetrepublikken. I 1991 fekk Krim status som ein autonom republikk under Ukraina, men då Ukraina vart sjølvstendig same året var det mange som ynskte å lausriva Krim frå Ukraina, og bli ein del av Russland. Denne rørsla fekk ikkje støtte frå dei russiske styresmaktene, og halvøya vart verande ein del av Ukraina, men med særskilt autonom status.

Kjelder [endre]

  1. Presidential Representative in the Republic of Krimhalvøya
  2. Plakida appointed Yanukovych's envoy to Krimhalvøya, Kyiv Post (28 February 2012)
  3. Former Interior Minister Mohyliov heads Krimhalvøya government, Interfax Ukraina (8 November 2011)
  4. Vasyl Dzharty of Regions Party heads Krimhalvøya government, Kyiv Post (March 17, 2010)
  5. Crimean parliament to decide on appointment of autonomous republic's premier on Tuesday, Interfax Ukraine (7 November 2011)
  6. Pohl, J. Otto. The Stalinist Penal System: A Statistical History of Soviet Repression and Terror. Mc Farland & Company, Inc, Publishers. 1997. 23.