Kvitveis

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Kvitveis eller kvitsymre (Anemone nemorosa) er ei fleirårig urt i soleiefamilien. Dei kvite blomane hennar pregar skogbotnen kvar vår, i Noreg i april-mai. Kvitveis er giftig.

Planten vert 7-20 cm høg og dannar store bestandar. Han er spesielt tilpassa livet i lauvskogar. Dei kvite blomane spring ut før blada på trea, og blir slik dei første til å utnytta næringsstoff som er blitt frigjorte i løpet av vinteren. Når lauvet spring visnar kvitveisen, og jordstenglane tek vare på næringa til neste år.

[endre] Bakgrunnsstoff

Commons har multimedia som gjeld: Kvitveis

• Den virtuella floran - kvitveis
  Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.