Kvitveis

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Kvitveis
Kvitveis
Kvitveis
Systematikk
Rike: Planteriket Plantae
Overrekkje: Landplantar Embryophyta
Rekkje: Karplantar Tracheophyta
Underrekkje: Frøplantar Spermatophytes
Orden: Ranunculales
Familie: Soleiefamilien Ranunculaceae
Slekt: Anemone
Art: Kvitveis A. nemorosa
Vitskapleg namn
Anemone nemorosa

Kvitveis, kvitsymre eller geitsymre (Anemone nemorosa) er ei fleirårig urt i soleiefamilien. Dei kvite blomane hennar pregar skogbotnen kvar vår, i Noreg i april-mai. Kvitveis er giftig. Symrenamnet speglar attende på at planta har vore eit merke for når geitene kunne sleppast ut på beite. Når geitsymra blomstra var sumarsesongen i gang for geitene, og seinare, når kusymra blomstra, kunne kyrne starte sin sumarsesong ute på beite.

Planten vert 7-20 cm høg og dannar store bestandar. Han er spesielt tilpassa livet i lauvskogar. Dei kvite blomane spring ut før blada på trea, og blir slik dei første til å utnytta næringsstoff som er blitt frigjorte i løpet av vinteren. Når lauvet spring visnar kvitveisen, og jordstenglane tek vare på næringa til neste år.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Wikimedia Commons har multimedia som gjeld: Kvitveis