Laurelia novae-zelandiae

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Laurelia novae-zelandiae
Laurelia novae-zelandiae
Laurelia novae-zelandiae
Systematikk
Rike: Planteriket Plantae
Overrekkje: Landplantar Embryophyta
Rekkje: Karplantar Tracheophyta
Underrekkje: Frøplantar Spermatophytes
Orden: Laurales
Familie: Atherospermataceae
Slekt: Laurelia
Art: Laurelia novae-zelandiae L. novae-zelandiae
Vitskapleg namn
Laurelia novae-zelandiae

Laurelia novae-zelandiae (også kalla pukatea) er eit stort eviggrønt tre som er endemisk (stadeige) for New Zealand.[1]

Utbreiing[endre | endre wikiteksten]

Hutt River i Kaitoke Park ved Upper Hutt, med pukateatre på elvebreiddene

Pukatea veks over heile Nordøya på New Zealand, og på den nordlege tredjedelen av Sørøya. Det veks ofte i fuktige og skuggefulle låglandsskogar, gjerne i erosjonskløfter.

Naturleg skog med gamle pukateatre i Kaitoke Park ved Upper Hutt.

Utsjånad[endre | endre wikiteksten]

Pukatea kan veksa seg 40 m høgt, og er det einaste newzealandske treet som utviklar kraftige støtterøter. Dei mørkegrøne, elliptiske blada er fem til sju cm lange og grovt taggete.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Historisk har det lette, men sterke tømmeret til pukatea vorte brukt til båtbygging. Eit uttrekk frå borken som inneheld alkaloidet pukateine vart brukt av maoriane i tradisjonell urtemedisin som eit smertestillande middel. Uttrekk frå ulike delar av borken vart også brukt til handsaming av sår, mageplager og kjønnssjukdomar.[2][3]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne botanikkartikkelen som har med New Zealand å gjere, er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.