Målføret saltværing

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Saltværing, òg stundom kalla saltenmål eller saltendialekt, er den tradisjonelle dialekten i regionen Salten i Nordland fylke. Det mest karakteristiske trekket ved dialekten er den store delen apokoperte former. Innanfor Salten skil tradisjonelt Bodø og i nokon grad Fauske ut med utprega bymål. Dei siste tiåra av 1900-talet har bymålet bodøværing og sentrumsmålet i Fauske påverka dialekten i resten av Salten stadig meir.

Kart over Nordland. Salten i mørkeblått.

Målmerke[endre | endre wikiteksten]

  • Høgtone. Setningar byrjar med ein høg tone som dett imot slutten av setninga. Dette er eit målmerke nordnorsk har til sams med vestnorsk.
  • Tjukk L for norr. l, au for norr. i Sør-Salten. Døme: dāL (nno. dal, norr. dalr), men svǣr, i sør: svæ̂L (nno. sverd, norr. sverð).
  • Søkking av historisk korte vokalar. Døme: bokk, vē̂k, bækk, tøst (nno. bukk, veke, bekk, tyrst, norr. bukkr, vika, bękkr, þyrstr). Hindra av palatalar i indre Salten, men ikkje i sør og i nord.
  • Halvhogging (Apokope) av trykklette endevokalar. Døme: lā̂g (nno. laga) og rǣ̂k (nno. reka). Mindre omfattande i Sør-Salten.
  • Samanfall av fleirtalsendingar i hankjønn og inkjekjønn. Især indre Salten der både ubunde og bunde fleirtal er like i motsetnad til resten av Salten der berre bunde fleirtal er likt. Døme: læsta - læstan (nno. leistar - leistane) og hūsa - hūsan (nno. hus - husa), utanfor indre Salten: hūs - hūsan.
  • Muljering (Palatalisering) av dentalar og alveolarar. Døme: man̨n̨ (nno. mann), fjel̨l̨ (nno. fjell) og å̂d̨d̨ (nno. odde).
  • Cirkumflekstonefall. Saltværing har to cirkumflekse tonefall, cirkumfleks 1 (C1) av samandragne éistavingsord og cirkumfleks 2 (C2) av opphavlege tostavingsord. Høvesvis skrivne med akutt og cirkumfleks aksent. Døme: vin̨n̨ - vín̨n̨ (nno. vind - vinden) og kā̂k (nno. kake).
  • Muljering av velarar føre historisk fremre vokalar. Døme: bokk - buk̨k̨en (nno. bukk - bukken), vīk - vīk̨a (nno. vik - vika, norr. vík - víkin) og reng - rin̨n̨en (nno. ring - ringen).
  • Akkusativisme i svake hankjønnsord. Døme: bakk - bakkan (nno. bakke - bakken, norr. akk. bakka - bakkann), mā̂g - māgan (nno. mage - magen, norr. akk. maga - magann).
  • Skilt bunden form éintal i svake og sterke hokjønnsord. Døme: sōL - sōLa (nno. sol - sola, norr. sól - sólin) og grȳ̂t - grȳto (nno. gryte - gryta, norr. grýta - grýtan).
  • Skilt subjekt- og objektsform av personlege pronomen i tredjeperson: han̨n̨ - hånno (nno. han - han, norr. hann - hǫnum) i indre Sørfold og Saltdal, elles hånn - hånn, hō - henna (nno. ho - henne, norr. hón - akk. hana / dat. hęnni) og dī - demm (nno. dei - dei, norr. þęir - þęim).
  • Vokalisering av /j/ til /i/ i endinga av ord. Døme: olli, varri, Sværri (nno. olje, varg, Sverige).
  • Tilførd -g på ord som endar med -å̄. Døme: så̄g, tå̄g, krå̄g (nno. såg, tå, krå).

Inndeling[endre | endre wikiteksten]

Salten kan ein dela inn i fire hovudmålgrupper: Nord-Salten, indre Salten, ytre Salten og Sør-Salten. Måla er nært skylde, men har ein del skilnader. Til dømes gjev opphavleg korte stavingar vokalforlenging i indre strøk og konsonantforlenging i ytre strøk.[1] Difor får ein former som skått i Nordfold og skɐ̄t i Leirfjord og vekk, vett og låkk i ytre Salten og Sør-Salten, men elles vē̂k, vēt og lå̄k.

Sør-Salten[endre | endre wikiteksten]

Dei sørlegaste måla i denne gruppa utgjer overgangsmålet imellom saltværing og dei nordlegaste helgelandsmåla. I Mevik og Storvik gjeld fylgjande målmerke:

  • Éintal av svakt ubunde hankjønn har -e. Døme: bakke og k̨æLke (nno. bakke og kjelke).
  • Fleirtal av i-stomnar har -e. Døme: søue og bygde (nno. sauer og bygder).
  • Svakt hokjønn har og -än i høvesvis ubunde éintal/fleirtal og bunde fleirtal. Døme: øusä - øuso - øusä - øusän (nno. ause - ausa - auser - ausene).
  • Partisipp av sterke verb har -e
  • Tjukk L for norr. l, og rt. Døme: bLā, jōL, *jāLä (nno. blad, jord, hjarta, norr. blað, jǫrð, hjarta).
  • Privativ prefiks ō-. Døme: ōvēr (nno. uvêr).

Ved Sørfjorden og opp resten av Gildeskål er apokopen fullt gjennomført utanom substantiv av typen olje og balje. Ein finn au til dels -e i fleirtal av i-stomnar. Beiarn ligg som overgangsmål til målet i indre Salten med målmerka:

  • Søkking av u til o jamvel føre palatale konsonantar. Døme: rōn̨ og hōn̨ (nno. rund og hund).
  • Opning av historisk o til ø. Døme: gøLv og bøttn (nno. golv og botn).

Ytre Salten[endre | endre wikiteksten]

Til denne gruppa høyrer måla kringom Saltfjorden - det faktiske "Saltamålet". Her ligg målet i Skjerstad som overgangsmål til indre Salten med fylgjande målmerke:

  • Ubunde fleirtal inkjekjønn på -a ved analogi med hankjønn. Døme: ægg - ed̨d̨e - ægga - æggan (nno. egg - egget - egg - egga).
  • Opning av historisk o til ø. Døme: øss og gøLv (nno. oss og golv).
  • Privativ prefiks vaklande imellom ō- og ū-.

I denne gruppa ligg det einaste bymålet - bodøværing.

Indre Salten[endre | endre wikiteksten]

Til den gruppa høyrer måla i Folda og Saltdalen. Målmerka her er:

  • Bortfall av endevokal i bunde éintal inkjekjønnsord. Døme: tāk - tāk (nno. tak - taket).
  • Ubunde fleirtal inkjekjønn på -a ved analogi med hankjønn. Døme: bLā - bLā - bLāa - bLāan (nno. blad - bladet - blad - blada).
  • Vokalforlenging av opphavleg korte stavingar. Døme: vē̂k og vēt (nno. veke og vit, norr. vika og vit).
  • Søkking blokkert av palatale konsonantar. Døme: ông - un̨n̨en (nno. unge - ungen), sæng - sen̨n̨a (nno. seng - senga) og hŷd̨d̨ (nno. hyggje).

For indre Folda gjeld fylgjande målmerka:

  • Eit særeige ljod her skrive som <ɐ>. Døme: skɐ̄t (nno. skot).
  • Færre retroflekse konsonantar etter e, æ og ø. Døme: hēl, ælv, sjøll (nno. hæl, elv, sjølv).

Nord-Salten[endre | endre wikiteksten]

Til denne gruppa høyrer måla i Leiranger, Steigen (i dag er Nordfold, Leiranger og Steigen del av heradet Steigen) og Hamarøy. Her gjeld målmerka:

  • Søkking jamvel føre palatale konsonantar. Døme: dông - dôn̨n̨en (nno. dunge - dungen), æng - æn̨n̨a (nno. eng - enga) og reng - ren̨n̨en (nno. ring - ringen).
  • Konsonantforlenging av opphavleg korte stavingar. Døme: vekk og vett (nno. veke og vit, norr. vika og vit).
  • Lite eller ingen retrofleksering. Særleg for Hamarøy er retrofleksering heilt borte.
  • Samansmelt bunden hokjønnsending -a. Delt i Leiranger med sterkt -a og svakt [treng kjelde].

Ljodverk[endre | endre wikiteksten]

Vokalane[endre | endre wikiteksten]

Framljod Midljod Bakljod
Urunda Runda
Høg ɪ i: ʏ y: ʉ ʉ: ʊ u:
Mid ɛ e: œ ø: (ə) ɔ o:
Låg æ æ: ɑ ɑ:

<i> = /ɪ/ og <ī> = /i:/

<e> = /ɛ/ og <ē> = /e:/

<æ> = /æ/ og <ǣ> = /æ:/

<y> = /ʏ/ og <ȳ> = /y:/

<ø> = /œ/ og <ø̄> = /ø:/

<u> = /ʉ/ og <ū> = /ʉ:/

<o> = /ʊ/ og <ō> = /u:/

<å> = /ɔ/ og <å̄> = /o:/

<a> = /ɑ/ og <ā> = /ɑ:/

Konsonantane[endre | endre wikiteksten]

Labial Alveolar Postalveolar Retrofleks Palatal Velar Glottal
Nasal m n ɳ ɲ ŋ
Plosiv b d ʈʰ ɖ ɟ g
Frikativ f s ʃ ʂ h
Approksimant ʋ j
Lateral ɬ l (ɭ) ʎ̥ ʎ
Flikk ɽ
  1. /r/ = [ʒ].[2]

Aksenten[endre | endre wikiteksten]

Formverk[endre | endre wikiteksten]

Verb[endre | endre wikiteksten]

Svake verb[endre | endre wikiteksten]

Gruppe Infinitiv Presens Preteritum Partisipp Nynorsk
a-type bā̂k bāka bāka bāka baka
anger angra angra angra angra
bælli bælja bælja bælja belja
e-type k̨ø̄̂p k̨ø̄̂p k̨øft k̨øft kjøpa
k̨ên̨n̨ k̨ên̨n̨ k̨ên̨t̨ k̨en̨t̨ kjenna
hø̂yr hø̂yr hø̂ur høurt høyra
tørr tørr tō̂r tōʈ tora
sei sei sa sakt seia
tø̂y tø̂y tø̂gd tøgd tøya
studē̂r studē̂r studē̂ʈ studēʈ studera
j-type vǣL vǣL vā̂ʈ vāʈ velja
tǣL tǣL tā̂ʈ tāʈ telja
sæll sæll sæl̊t sæl̊t selja

Sterke verb[endre | endre wikiteksten]

Rekkje Infinitiv Presens Preteritum Partisipp Nynorsk
1 hī̂v hīv heiv hē̂v hiva
bī̂t bīt beit bē̂t bita
2a fLȳ̂g fLȳg fLøug fLø̄̂g flyga
bøu bø̄̂ byda
2b sū̂ sȳg søug sø̄̂g suga
3 palatal fîn̨n̨ fin̨n̨ fan̨n̨ fū̂n̨ finna
svel̨̊t̨ svel̨̊t̨ sval̨̊t̨ svul̨̊t̨ svelta
3 ikkje-palatal sprêng spreng sprang sprông springa
drekk drekk drakk drokk drikka
4 bǣ̂r bǣr bār bø̄̂r bera
5 drǣ̂p drǣp drāp drē̂p drepa
ē̂t ēt å̄t ē̂t eta
6 a-partisipp gnā̂g gnǣg gnōg gnā̂g gnaga
fā̂r fēr fōr fā̂r fara
gā̂L jǣL gōL gā̂L gala
6 i-partisipp drǣ̂g drǣg drōg drī̂ draga
tā̂k tēk tōk tik̨k̨ taka
vǣ̂g vǣg vōg vī̂ vega
7c gâng gå̄r jækk gådd
hâl̨l̨ hel̨l̨ hel̨̊t̨ hel̨̊t̨ halda
7d grå̄̂t grēt grēt grē̂t gråta
lā̂t lēt lēt lē̂t lata
lå̄̂t lēt lēt lē̂t låta

Refleksivverb[endre | endre wikiteksten]

Infinitiv Presens Preteritum Partisipp Nynorsk
bītes bītes beites bētes bitast
brȳtes brȳtes brøutes brø̄tes brytast
šjå̄es sēres så̄ges settes sjåast
stān̨es stå̄res stōes stīes ståast
snakkes snakkes snakkes snakkes snakkast

Substantiv[endre | endre wikiteksten]

Bøyingsmønster for substantiv i saltværingmåla[3]:

Hankjønn[endre | endre wikiteksten]

Éintal Fleirtal
Gruppe Ubunde Bunde Ubunde Bunde Nynorsk
Svakt e-type ên̨n̨

en̨n̨e (Sør-Salten)

én̨n̨ en̨n̨a en̨n̨an ende
nā̂s

nāse (Sør-Salten)

nāsn nāsa nāsan nase
skûgg

skugge (Sør-Salten)

skud̨d̨en skugga skuggan skugge
a-type bakk

bakke (Sør-Salten)

bakkan bakka bakkan bakke
hā̂g

hāge (Sør-Salten)

hāgan hāga hāgan hage
j-type varri varjen varja varjan varg
balli

balje (Sør-Salten)

baljen balja baljan balje
Sterkt a-stomn arm armen arma arman arm
bå̄t bå̄tn bå̄ta bå̄tan båt
dāL dāɳ dāLa dāLan dal
vǣg vējen

vǣjen (Nord-Salten)

vǣga vǣgan veg
hāmar

hammar (Ytre Salten, Nord-Salten)

hāmarn

hammarn (Ytre Salten, Nord-Salten)

hamra hamran hamar
i-stomn søu søuen sø̂u

søue (Sør-Salten, Bodø)

søuen sau
omljod man̨n̨ mán̨n̨ men̨n̨er mén̨n̨ mann
fōt fōtn fø̄ter

føtter (Ytre Salten, Nord-Salten)

fø̄tn

føttn (Ytre Salten, Nord-Salten

fot

Hokjønn[endre | endre wikiteksten]

Éintal Fleirtal
Gruppe Ubunde Bunde Ubunde Bunde Nynorsk
Svakt a-type vē̂k̨

vēk̨e (Sør-Salten)

vēk̨ä (Mevik)

vēk̨o

vēk̨å (Leiranger)

vēk̨a (Bodø, Nord-Salten)

vē̂k̨

vēk̨e (Sør-Salten)

vēk̨ä (Mevik)

vēk̨n veikje
kå̂nn

kånne (Sør-Salten)

kånnä (Mevik)

kånno

kånnå (Leiranger)

kånna (Bodø, Nord-Salten)

kå̂nn

kånne (Sør-Salten)

kånnä (Mevik)

kånn'n kone
fLyn̨n̨er

fløn̨n̨er (Nord-Salten)

fLyn̨n̨re (Sør-Salten) fLyn̨n̨rä (Mevik)

fLyn̨n̨ro

fLøn̨n̨rå (Leiranger)

fløn̨n̨ra (Nord-Salten)

fLyn̨n̨er

fløn̨n̨er (Nord-Salten)

fLyn̨n̨re (Sør-Salten)

fLyn̨n̨rä (Mevik)

fLyn̨n̨ern

fløn̨n̨ern (Nord-Salten)

fLyn̨n̨ärn (Mevik)

flyndre
j-type malli

malje (Sør-Salten)

maljo

malja (Bodø, Nord-Salten)

malli

malje (Sør-Salten)

maljen malje
sælli

sælje (Sør-Salten)

sæljo

sælja (Bodø, Nord-Salten)

sælli

sælje (Sør-Salten)

sæljen selje
Sterkt i-stomn brū brūa brū̂

brūe (Sør-Salten)

brūen bru
mašk mašja mašk

maške (Sør-Salten)

mašken mark
a-stomn hei heia heia heian hei
mȳr mȳra mȳra mȳran myr
omljod bōk bōk̨a bø̄ker bø̄kern bok
skå̄k skå̄k̨a šjǣker šjǣkern skåk
han̨n̨ han̨n̨a hen̨n̨er hen̨n̨ern hand
er-type jeit jeita jeiter jeitern geit
sæng sen̨n̨a

sæn̨n̨a (Nord-Salten)

sænger sængern seng

Inkjekjønn[endre | endre wikiteksten]

Éintal Fleirtal
Gruppe Ubunde Bunde Ubunde Bunde Nynorsk
Svakt øua øua øua øuan auga
jarta jarta jarta jartan hjarta
drekka drekka drekka drekkan drikke
Sterkt e-type rī̂k̨

rīk̨e (Sør-Salten)

rīk̨e

rī̂k̨ (Indre Salten)

rīk̨e

rīk̨a (Indre Salten)

rīk̨an rike
jǣ̂r

jǣLe (Sør-Salten)

jǣre

jǣ̂r (Indre Salten)

jǣLe (Sør-Salten)

jǣr

jǣra (Indre Salten)

jǣLe (Sør-Salten)

jǣran

jǣLan (Sør-Salten)

gjerde
j-type bærri bærje

bærri (Indre Salten)

bærri

bærja (Indre Salten)

bærjan berg
tårri tårje

tårri (Indre Salten)

tårri

tårja (Indre Salten)

tårjan torg
a-stomn tāk tāk̨e

tāk (Indre Salten)

tāk

tāka (Indre Salten)

tākan tak
lām lāme

lām (Indre Salten)

lām

lāma (Indre Salten)

lāman lam
knē knēe

knē (Indre Salten)

knē

knēa (Indre Salten)

knēan kne
omljod bān bāne

bān (Indre Salten)

bån̨n̨

bån̨n̨a (Indre Salten)

bån̨n̨an barn

Dativ[endre | endre wikiteksten]

I saltenmålet er dativ utdøydd for lenge sidan og var berre til i bunden form éintal og fleirtal[4]. Fylgjande bøyingsmønster skal ha golde då det var levande:

Gruppe Éintal Fleirtal
Hankjønn Svakt -o -o
Sterkt -a
Hokjønn -(e)n
Inkjekjønn -a

Pronomen[endre | endre wikiteksten]

Personlege pronomen[endre | endre wikiteksten]

Éintal Fleirtal
Tal Subjekt Objekt Subjekt Objekt
Fyrsteperson e

æ (Bodø)

me

mæ (Bodø)

åss

øss (Sør-Salten)

Andreperson de

dæ (Bodø)

dåkker dåkker
Tredjeperson m. hånn

han̨n̨ (indre Salten)

hånn

hånno (indre Salten)

demm
f. henna
n. da

dæ (Bodø)

da

dæ (Bodø)

Refleksiv se

sæ (Bodø)

Høfleg ī ørr

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Skånlund, Einar B. (1933), «Saltamålet : kort oversikt over lydverket», www.nb.no (Aschehoug), henta 9. april 2022 
  2. Skjekkeland, Martin (1. desember 2021). «nordnorsk». Store norske leksikon (på norsk bokmål). 
  3. «Nasjonalbiblioteket», www.nb.no, henta 10. april 2022 
  4. «Nasjonalbiblioteket», www.nb.no, henta 10. april 2022 
Spire Denne språkartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.