Måsefamilien

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Måsefamilien


Hettemåse
Hettemåse

Systematikk
Rike: Animalia
Klasse: Aves
Orden: Charadriiformes
Familie: Laridae
Slekter

Måsefamilien (Laridae) er ein biologisk familie av mellomstore fuglar i ordenen vade-, måse- og alkefuglar. Dei fleste lever ved kyst og hav. Familien er utbreidd over heile verda. Måsefamilien har 11 slekter med til saman 52 artar.

Terner er nærast i slekt med måsar, alkefuglar og saksenebb er fjernare slektningar og vadefuglar enda fjernare.

Skildring[endre | endre wikiteksten]

Måsar er vanlegvis gråe eller kvite, ofte med svarte merke på hovudet og på vengene. Dei gjev ofte kraftige klagande rop, dei har kraftig, langt nebb og symjehud på føtene. Måseartane varierer i storleik frå dvergmåse på 120 gram og 29 cm til svartbak på 1,75 kg og 76 cm.

Dei fleste måseartane, spesielt Larus-artar, er predatorar i fuglefjell som tar levande føde eller åtsel når dei får høve. Av levande mat inngår òg krabbar og småfisk. Bortsett frå krykkja er måsar typiske kystfuglar eller dei lever i innland og vågar seg sjeldan inn i lauvskog eller langt til havs. Hos dei store artane tar det opptil fire år å oppnå fullvaksen fjørdrakt, men to år er typisk for små måsar. Dei store artane har vanlegvis høg levealder, opptil 49 år registrert for gråmåse.

Måsane hekkar i store, tettpakka og støyande koloniar. De legg to-tre flekkete egg i reir som er fora av vegetasjon. Ungane er tidleg utvikla, dei er fødde med mørke flekkar og kan gå straks etter klekkinga.

Spesielt dei store måsane er oppfinnsame, nysgjerrige og intelligente fuglar, demonstrerer utvikla metodar for kommunikasjon og ein godt utvikla sosial struktur. For eksempel finn ein samarbeidande mobbeåtferd i måsekoloniar. Dei angrip og plagar rovdyr og andre som treng inn på territoriet. I tillegg kan enkelte artar som gråmåse vist at dei kan nytte reiskap. Mange artar har lært å eksistere saman med menneske med suksess og har tilpassa seg innanfor mennesket sine leveområde. Somme artar stolar på kleptoparasittisme for å skaffe mat. Det er observert at måsar kan jakte frå levande kval, og at dei landar på kval for å hakke kjøtt, og freistnadar på å drepe kjæledyr som kattar.


Artsliste[endre | endre wikiteksten]

Fram til nyleg var dei fleste måseartar plassert i same slekta Larus, men denne inndelinga er nå kjent for å vere polyfyletisk og førte til at seks nye slekter blei oppretta. Ny inndeling med nye vitskaplege namn: [1]





(N) - indikerer at arten er hekkefugl i Noreg med Svalbard og Jan Mayen.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Fotnotar[endre | endre wikiteksten]

  1. Utgåva av Clementslista frå desember. Nedlasting av Clementslista, lese 5. juli 2009.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons-logo.svg Commons har multimedia som gjeld: Måsefamilien
Spire Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.