Madeline Bell

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Madeline Bell

Madeline Bell på scenen
Fødd23. juli 1942 (81 år)
FødestadNewark
OpphavUSA
Aktiv1965–i dag
SjangerSoul
Instrumentvokal
Tilknytte artistarSandpebbles, Dusty Springfield, Blue Mink, Ashman-Reynolds, Spike Edney's All Star Band (S.A.S.)
PlateselskapRPM, RCA
Verka somSongar og låtskrivar

Madeline Bell (fødd 23. juli 1942) er ein amerikansk soulsongar som vart kjend i Storbritannia i 1960-åra.

Ho arbeidde mykje som studiomusikar, mest kjend for arbeidet sitt med Dusty Springfield. Den første solohitten hennar var ein coverversjon av Dee Dee Warwick-singelen «I'm Gonna Make You Love Me», som gjorde det betre i USA enn originalen.

Madeline vart med i pop-comboen Blue Mink, som hadde fleire hittar i Storbritannia.[1] Bell song korvokal for mange artistar og i 1975 song ho i Eurovision Song Contest i Stockholm i Sverige som korist for den tyske songen «Ein Lied Kann Eine Brücke Sein» av Joy Fleming. Ho song òg i den franske discogruppa Space.

Solodiskografi[endre | endre wikiteksten]

  • Bell's a Poppin' (1967)
  • Doin' Things (1968)
  • I'm Gonna Make You Love Me (1968)
  • Madeline Bell (1971)
  • Comin' Atcha (1973)
  • This Is One Girl (1976)
  • Beat out That Rhythm on a Drum (1998)
  • Blessed (2000)

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Larkin, Colin (1993). The Guinness Who's Who of Seventies Music. s. 85. ISBN 0-85112-727-4. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]