Maghemitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Maghemitt

Maghemitt frå Gancedo i Chaco-provinsen i Argentina
Generelt
KategoriOksydmineral
Kjemisk formelγ-Fe2O3
Strunz-klassifisering04.BB.15
KrystallsymmetriIsometrisk tetartoidal
H-M-symbol: (2 3)
Romgruppe: P 213
Einingscellea = 8.33 Å; Z = 8 eller a = 8.35 Å c = 24.99 Å; Z = 32 for tetragonal supercelle
Identifikasjon
Fargebrun, blåsvart; brun til gul i transmittert lys; kvit til blågrå i reflektert lys
KrystallformSjeldan som små åttesidige krystallar, eller nålforma overvekster; vanlegvis som belegg på eller erstatningar av magnetitt; massiv.
KrystallsystemKubisk med ei tetragonal supercelle
KløyvIngen
BrotUndermuslig
Mohs hardleiksskala5
GlansMatt
Strekfargebrun
TransparensUgjennomsiktig, gjennomsiktig i tynne fragment
Spesifikk vekt4.860 (utrekna)
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparIsotrop
Andre eigenskaparKraftig magnetisk
Kjelder[1][2][3]

Maghemitt er eit ferromagnetisk mineral som består av ?-Fe2O3. Det har ein defekt spinell-struktur med ubesatte kationplassar i gitteret. Mineralet er utbreidd i mikroskopiske mengder som oksidasjonsprodukt av magnetitt.

Maghemitt fekk namn i 1927 etter ein førekomst ved Iron Mountain-gruva nordvest for Redding i Shasta County i California.[3] Namnet syner til at mineralet er ein mellomting mellom MAGnetitt og HEMatitt.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]