Magnetitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Magnetitt

Magnetitt og pyritt frå Piemonte i Italia
Generelt
KategoriOksydmineral
Spinellgruppa
Spinel structural group
Kjemisk formeljern(II,III) oksyd, Fe2+Fe3+2O4
Strunz-klassifisering04.BB.05
KrystallsymmetriIsometrisk 4/m 3 2/m
Einingscellea = 8,397 Å; Z=8
Identifikasjon
FargeSvart, grå med brunaktig tone i reflektert sollys
KrystallformÅttesidig, fine korna til massiv
KrystallsystemIsometrisk heksotahedral
Tvillingpå {Ill} som både tvilling og komposisjonsplan, spinell-lova som kontakttvillingar
KløyvUtydeleg, deling på {Ill}, særs god
BrotUjamn
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala5,5–6,5
GlansMetallisk
StrekfargeSvart[1]
TransparensUgjennomsiktig
Spesifikk vekt5,17–5,18
OppløyselegheitLøyser seg sakte opp i saltsyre
Kjelder[2][3][4][5][6]

Magnetitt eller magnetjernstein er eit mineral som består av jernoksid, Fe3O4, med 72 % jarn. Det er svart og metallisk, tungt og sterkt magnetisk. Det krystalliserer kubisk med spinell-struktur. Finst utbreitt i små mengder (aksessorisk) i ei rekkje bergartar og er til dels anrika i sandavleiringar. I større førekomstar utgjer det ein svært viktig jernmalm. Kirunamalmane er magnetittmalmar som er danna magmatisk.

Av norske jernmalmførekomstar har Sør-Varanger og Fosdalen magnetittmalmar, medan Rana og Søftestad har ei blanding av magnetitt og hematitt. Magnetitt finst òg på skarnførekomstar ved Arendal og i Oslofeltet.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Identifying Magnetite by Streak
  2. Handbook of Mineralogi (PDF), arkivert frå originalen (PDF) 24. september 2015, henta 4. august 2014 
  3. Mindat.org Mindat.org
  4. Webmineral data
  5. Hurlbut, Cornelius S.; Klein, Cornelis (1985). Manual of Mineralogy (20. utg.). Wiley. ISBN 0-471-80580-7. 
  6. Torgeir T. Garmo 1989, Norsk steinbok norske mineral og bergartar 2. utgåva, sid 64, Universitetsforlaget, ISBN 82-00-18125-1

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]