Maldiskusjon:Taksoboks

Sideinnhaldet er ikkje støtta på andre språk.
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Bør ikkje siste leddet vera «-boks» på norsk? Og kanskje au fyrste leddet bør vera «takso»? --KRISTAGAα-ω 10. september 2005 kl. 11:35 (UTC)

Jo til begge, sidan det er kort for "taksonomiboks". Eg har høyrt rykte om at det går an å omdirigera malar òg, me får sjå om det er slik. -- Ranveig 10. september 2005 kl. 14:25 (UTC)

Kategoriar som manglar[endre wikiteksten]

Eg har brukt overklasse og underklasse i nokre artiklar utan at dette kjem fram.--Gunnar Mikalsen Kvifte 01:23, 7 oktober 2007 (CEST)

Eg har lagt til overklasse no, men underklassen er visst der frå før? Sikker på at han ikkje verker? --Ranveig 01:51, 7 oktober 2007 (CEST)
Jau, du har rett, den fungerte visst. Eg kjem attende hit viss eg får fleire problem i framtida.--Gunnar Mikalsen Kvifte 01:58, 7 oktober 2007 (CEST)

Rekkje eller rekke[endre wikiteksten]

Eg likar å bruka «rekkje» med J framfor utan. Dette er hovudform etter ordlista (rekke er berre klammeform), men fungerar ikkje når eg samstundes brukar litan L l for å kursivera, eller når eg skal skriva t.d. rekkje klassifisert av. --Gunnar Mikalsen Kvifte 02:05, 9 desember 2007 (CET)

Etter det bl.a. Standarder for Fauna skriv skal - Navn på familienivå eller høyere skal ikke kursiveres. Med andre ord, vi bør ta bort kursiv for familienamn i denne malen og følgje prinsippet i artiklar. Roar 26. november 2008 kl. 13:06 (CET)[svar]

Hm, dette har vel vore teke opp før av naturskribentane våre. Opphavleg bygger vel kursiveringa på at ord som ikkje er norske skal kursiverast. Om stilen likevel er annleis innan biologien, må me sjølvsagt følga den. --Ranveig 26. november 2008 kl. 15:48 (CET)[svar]
Å skriva høgare taksa i vanleg skrift heller enn kursiv er malen i dei fleste vitskaplege tidsskrift, men ikkje noko eksplisitt krav etter International Code of Zoological Nomenclature.--Gunnar 26. november 2008 kl. 22:37 (CET)[svar]

Språk i systematikk[endre wikiteksten]

Har vi hatt ein diskusjon om vi skal ha med nynorske namn i systematikken? Eg ser berre vitskapleg språk i taksoboksane, og dette gir lita meining for mange leksikonbrukarar. Eg vil bruke Ulv som døme. Eg likar best den tyske måten, med eige språk som oppslagsord og det vitskaplege i parentes. Den danske har og begge, men skriv dansk sist. Bokmål brukar berre norsk som oppslagsord så sant det finst. Bokmål brukar ikkje fast klassifisering (Klasse, orden, familie), og har gode argument for det. Svensk har begge med vekt på eige språk men tek mykje plass, synest eg. Magnefl 19. januar 2010 kl. 19:35 (CET) Eg har laga Hamsterfamilien for å syne kva eg meiner. Magnefl 19. januar 2010 kl. 21:43 (CET)[svar]

Eg syns ordninga di såg betre ut. Ein skal nok vere ganske mykje over middels interessert i biologi for å få noko ut av dei latinske namna aleine. --Frokor 19. januar 2010 kl. 21:54 (CET)[svar]
Ja, me bør innføra den. Eg har stort sett brukt latin fordi 1) det er mykje styr å finna rett nynorsk namn for alle omgrepa, og 2) det finst ikkje alltid noko norsk namn. I alle høve synest eg latinen også bør vera med for å hindra misforståingar. --Ranveig 19. januar 2010 kl. 22:09 (CET)[svar]
Tidlegare var norske zoologar sams om å bruka Norsk Zoologisk Forening sitt framlegg til norske dyrenamn. Men nå er den autoriteten overført til Artsdatabanken og Artsnavnebasen frå september 2009. Der er systematikk, bokmål og nynorske artsnamn på dei fleste virveldyr fastsett, og for sopp, vekster og virvellause dyr. Fleire kommer. Orden, familie osb er med, så det blir greit å sette inn i taksoboksane. Namnelistene med kommentarer frå arbeidet kan og lastas ned som Excel-filer. Magnefl 20. januar 2010 kl. 00:22 (CET)[svar]
Det som har vore bra med taksoboksane her på nn: som i t.d. artikkelen ulv, er at dei har eit fint typografisk uttrykk utan parentesar, og at boksane dreg fram det som er felles internasjonalt språk – dei vitskaplege namna. Dei norskspråklege namna hører naturleg inn i artikkelteksten. Eg veit ikkje kor mange av lesarane som har nytte av vitskapelege namn, men dei er no tverrspråklege og ikkje alt for vanskelege å få tak på: rike, rekkje, klasse ser alle kva er. Innanfor fugleverden finst det berre 28 ordenar, det er greit å straks sjå kva eit –formesnamn handlar om viss ein er interessert. Mange fleire familienamn rett nok, men mitt inntrykk er at mange, særleg innanfor sine spesialområde er godt orienterte ned på latinske slektnamn. Vitskapeleg namn har ein rettsmessig plass i taksoboksane, slik eg ser det. I lister passar det å nemne både norske og vitskaplege namn. Generelt meiner eg parentesar gjev uklårt, utflytande typografisk uttrykk i både tekst og boksar.
Dette var berre mi lekmannsmeining. Elles er det veldig bra at det kjem fleire skribentar med interesse og synspunkt på utforming i biologiartiklane. --Roar 20. januar 2010 kl. 19:07 (CET)[svar]
Ofte vil ein Wikipediabrukar ha nytte av taksoboksane til å kunne «klatre i slektstrea» opp og ned og har vi då berre dei vitskaplege namna i boksen er den til liten hjelp anna enn for dei flinkaste biologane. Norske namn blir meir forklarande og inkluderande, dette er ord som fleire kjenner og kan nytta i søk etter den organismen dei vil finna. Wikipedia må vere til nytte for fleir enn biologar. Boksen blir nok strammare uten norske namn, men eg synes det blir bra likevel. Magnefl 20. januar 2010 kl. 19:34 (CET).[svar]
Eg har laga Placentale pattedyr og Hovdyr i dag, gjer samanlikning med dei gamle Biller og Laksefisk og sjå hvilken nytte de finn i namna. Vi finn sikkert fram til eit uttrykk som alle kan trivast med. Vil vi ha berre eitt språk i taksoboksane går eg for nynorsk så sant det finnest, og vitskapeleg for dei andre. Det er nok vakrare med eitt ord som Roar seier og kan hende betre i lengda. Eg vil gjerne dit. Men vitskapleg namn på det artikkelen gjeld er jo med nederst i boksen, og bør også takast med rett etter oppslagsordet øverst i brødteksten, i parentes. Magnefl 20. januar 2010 kl. 20:23 (CET)[svar]