Matematisk filosofi

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Matematisk filosofi er ei grein innan filosofien som handlar om det filosofiske grunnlaget for matematikken, som prøvar å svare på spørsmål omkring fundamentale antakingar innan matematikken og følgjer av desse. Eit av hovudmåla med matematisk filosofi er å skildre matematikken sin eigenart og metode, gjerne i høve til andre vitskapar. Eit anna mål er å definere matematikken si rolle i dagleglivet til menneske. På grunn av den indre logikken og strukturen ein finn i matematikk som fag gjev det den matematiske filosofien ei særstilling innan filosofien. Matematikken kan også i seg sjølv seiast å vere ei grein av filosofien, og særskild ein del av logikken[1]. Dette synet vert gjerne kalla det logikistiske synet.

Viktige spørsmål[endre | endre wikiteksten]

Filosofien stiller ei lang rekkje spørsmål om matematikken. Dette er ikkje ei utfyllande liste.

  • Kva inneber det å tale om matematiske objekt?
  • Kva er målet med matematiske undersøkingar?
  • Kva rolle har mennesket i matematiske undersøkingar?
  • Kva er matematisk kunnskap?
  • Kva relasjon har den abstrakte, matematiske verda med den fysiske røyndomen?
  • Kva relasjon har matematikken med logikken?
  • Kva relasjon har matematikken med andre vitskapar?
  • Kva rolle har språk og hermeneutikk i matematikken?
  • Kva er matematikken si rolle i kunst?

Grunnsyn[endre | endre wikiteksten]

Den matematiske filosofien deler seg i to hovudretningar, som skil seg frå kvarandre i synet på matematikken sitt høve til røynda, realisme og anti-realisme. Det spørsmålet som desse to retningane gjev ulike svar på er om matematiske objekt eksisterer i røynda.

Realisme[endre | endre wikiteksten]

Matematisk realisme er den fyrste hovudretninga, og har som grunnsyn at matematiske objekt og relasjonar eksisterer i røynda, og ikkje berre som førestellingar.

Anti-realisme[endre | endre wikiteksten]

Matematisk anti-realisme inneber, i motsetnad til realismen, at matematiske objekt er ikkje-eksisterande. Dei er berre førestellingar eller idear, og kan dermed ikkje eksistere uavhengig av den som ser føre seg desse ideane.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Horsten, Leon (25.09.2007). «Philosophy of Mathematics» (på engelsk). The Stanford Encyclopedia of Philosophy (Spring 2015 Edition). Henta 26.03.2015.