Maxime Weygand

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Maxime Weygand

Statsborgarskap Frankrike, Belgia
Fødd 21. januar 1867
Brussel
Død

28. januar 1965 (98 år)
Paris

Yrke militær, politikar
Språk fransk
Medlem av Académie française, Académie des sciences d'outre-mer, Société des amis de la Russie nationale, Centre d'études politiques et civiques, Comité européen pour le progrès économique et social, Association for the Defence of the Memory of Marshal Pétain
Religion katolisisme
Ektefelle Renée Weygand
Maxime Weygand på Commons

Maxime Weygand (21. januar 186728. januar 1965) var ein fransk offiser. Han er kjent for å ha kjempa mot den tyske invasjonen i 1940, for seinare å samarbeide med det tyskvenlege Vichy-regimet.

Under første verdskrigen var Weygand stabssjef under Ferdinand Foch, først som oberstløytnant og seinare som til generalmajor.

Maurice Gamelin fekk sparken som fransk øvstkommanderande i mai 1940 overtok Weygand jobben. Weygand kom raskt til den oppfatninga at vidare kamp var nyttelaus, og gjekk inn for ein fredsavtale med tyskarane.

Weygand vart så forsvarsminister i Philippe Petain si Vichy-regjering. Seinare vart han leiar for dei franske koloniane i Nord-Afrika. Han vart avsett og internert i Tyskland i 1942.

Etter krigen vart Weygand skulda for samarbeid med Tyskland, og vart internert i Val-de-Grâce. Han vart likevel lauslaten i 1946, og endeleg frikjent i 1948.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]