Mobbeåtferd

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Ein flokk hekkande hettemåsar og ein avosett mobbar ein sildemåse.
Foto: Neil Phillips

Mobbeåtferd er eit åtferdsfenomen ein hovudsakleg finn mellom små fuglar. Åtferdsmønsteret går ut på at ein flokk små dyr samarbeider om å trakassera og gjerne jaga vekk predatorar i nærleiken. Fenomenet førekjem helst hjå artar som har ungar som ofte vert jakta på, og har oppstått fleire gongar i evolusjonen.

I tillegg til å jaga vekk predatorar, har mobbeåtferd òg fleire effektar. For det første skapar det oppstuss rundt predatoren, noko som gjer det umogleg å gjere snikåtak. Det lærar òg ungdyr opp til å kjenna att forskjellige predatorar.

Mobbeåtferd kan vera interspesifikk, det vil seie omfatta fleire artar. Ein observerer ofte ulike artar slå seg saman for å mobba ein felles predator. Til dømes kan eit heilt knippe forskjellige småfugl-artar slå seg saman for å mobba ei kråke, for seinare å slå seg saman med kråka for å mobba ein hauk eller eit rovpattedyr.

Gauken utnyttar mobbeåtferd for å finna småfugl-reir han kan legga egga sine i. Han er farga som ein rovfugl, og kan flyga gjennom eit område som ein hauk for å erta på seg potensielle eggvertar - når dei kjem fram for å mobba gauken, viser dei samtidig kor reira deira ligg.

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne biologiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.