Narsarsukitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Narsarsukitt

1,3 cm krystall av narsarsukitt frå Mont Saint-Hilaire
Generelt
KategoriSilikatmineral
Kjemisk formelNa4(Ti,Fe)4[Si8O20](O,OH,F)4.[1]
Strunz-klassifisering9.DJ.05
KrystallsymmetriTetragonal dipyramidal
H-M-symbol: (4/m)
Romgruppe: I 4/m
Einingscellea = 10.72 Å, c = 7.95 Å; Z=4
Identifikasjon
FargeHonning- til sitrongul, raudbrun, brunaktig grå, gylden, rosa; kan vere grøn from inklusjonar; fargane kan ligge i sonar
KrystallformOpptrer som flat tavleforma, stripete krystallar i divergent, stripete grupper; massiv
KrystallsystemTetragonal
Kløyvgod på {100} og {110}
BrotUjamn til undermuslig
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala5.5 - 7
Glansglasaktig, perleaktig på {110}
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt2.64-2.83
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparEinaksa (+)
Brytingsindeksnω = 1.609 nε = 1.630
Dobbeltbrytingδ = 0.021
PleokroismeSvak; O = fargelaus til gul; E = fargelaus til honninggul
Kjelder[2][1][3]

Narsarsukitt er eit mineral, vanlegvis fargelaust til gult. Det er kjemisk sett er det eit natriumtitan-silikat, Na2(Ti,Fe3+ )Si4(O,F)11, med tetragonal symmetri.

Det vart opphavleg skildra i 1900 frå kvartsførande syenitt-pegmatittar i Narsarsuk i det alkaliske IgalikokompleksetGrønland.

I Noreg er det kjent frå ekeritt ved Gjerdingselva i Nordmarka, nord for Oslo.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]