Nils Johan Ringdal

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk

Nils Johan Ringdal (6. mars 195211. september 2008) var ein norsk historikar og forfattar. Han tok latin-gresk artium ved Oslo katedralskole i 1970 og studerte ved Universitet i Tübingen og seinare ved Universitetet i Oslo, der han fullførte historie hovudfag i 1979. I Noreg er han mest kjend for bøker om norsk kulturhistorie og Noreg under krigen. Mange av bøkene hans, som til dømes Nationaltheatrets historie 1899-1999 har skapt debatt.

Ringdal døydde 11. september 2008 på Bali i Indonesia.

Bibliografi[endre | endre wikiteksten]

  • Statsoppfatningen hos Jens Arup Seip (1981)
  • Frontlinjer i historiefaget (med Birgitta Oden) (1983)
  • Moss bys historie 1700-1880 (1989)
  • Moss bys historie 1880-1990 (1994)
  • By, bok og borger. Deichmanske bibliotek 1785-1985 (1985)
  • Mellom barken og veden. Politiet under okkupasjonen (1987)
  • Ordenes pris. Den norske Forfatterforening 1893-1993 1995 Kardinaler og Kremmere. Den norske Forleggerforenings historie (1993)
  • Gal mann til rett tid. NS-minister Sverre Riisnæs (1989)
  • Lystens død? Bekjennelser fra en mann av gay-generasjonen (1991)
  • Norsk krigsleksikon (med Guri Hjeltnes, Hans Fredrik Dahl, Berit Nøkleby og Øystein Sørensen) (1995)
  • Verdens vanskeligste yrke. De prostituertes verdenshistorie (1997)
  • Nationaltheatrets historie 1899-1999 (2000)
  • Norske ikoner (2001)
  • Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser (2008)

Kjelder[endre | endre wikiteksten]