Nobels fredspris

Endra lenkjer
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Nobels Fredspris er ein nobelpris som vert delt ut til personar eller organisasjonar som har arbeidd for fred. Prisstiftaren Alfred Nobel oppgav tre krav som skulle stillast til vinnarar; ein vinnar treng berre oppfylla eitt av dei. Krava er «reduksjon av militærstyrke», «arrangering av fredskongressar» og det vide omgrepet «forbrødring av nasjonar».

Kven som skal få prisen blir avgjort av Den Norske Nobelkomite som har medlemmer valde av Stortinget.

Komiteen er heilt uavhengig, og tar ikkje mot instruksar eller pålegg frå noko hald i samband med vurderinga av forslaga til prisvinnar. Ikkje noko frå drøftingane i samband med valet av vinnarar til Nobelpris skal omtalast av Nobelkomiteane.

Det Norske Nobelinstitutt er sekretariat for Den Norske Nobelkomiteen, og Olav Njølstad er direktør for Nobelinstituttet og Nobelkomiteen sin faste sekretær.

Prisutdelinga skjer kvart år i Oslo rådhus 10. desember, som var dødsdagen til Alfred Nobel. Ein held òg ein eigen Nobelkonsert i samband med utdelinga.

Prisvinnarar[endre | endre wikiteksten]

1901–1910[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1901 Frédéric Passy  Frankrike «For å ha vore ein av hovudgrunnleggjarane til den interparlamentariske unionen og også hovudorganisatoren bak den fyrste universale fredskongressen.»[1][2]
Jean Henry Dunant  Sveits «For rolla hans i å grunnleggja den Internasjonale Raudekrossen»[1][2]
1902 Élie Ducommun  Sveits «Uløna sekretær for det internasjonale fredsbyrået»[3]
Charles Albert Gobat  Sveits «Generalsekretær for den interparlamentariske unionen og uløna sekretær for det internasjonale fredsbyrået»[3]
1903 William Randal Cremer  Storbritannia «Medlem i det britiske parlamentet og sekretær i International Arbitration League.»[4]
1904 Folkerettsinstituttet Belgia «For innsatsen sin som ei uoffisiell eining til å formulera dei generelle prinsippa bak internasjonal lov.»[1][5]
1905 Bertha von Suttner Austerrike-Ungarn «Forfattar av Die Waffen nieder!»[6]
1906 Theodore Roosevelt  USA «For si vellukka mekling for å få slutt på den russisk-japanske krigen og for interessa han synte for valdgift ved å skaffa valdgiftsretten i Haag si fyrste sak.»[1][7]
1907 Ernesto Teodoro Moneta  Italia «President for Lombard League of Peace.»[8] Han var framståande som fredarbeidar i Italia."[9]
Louis Renault  Frankrike «Professor i internasjonal lov.»[8] Han var den permanente franske delegaten til valdgiftsdomstolen i Haag.[9]
1908 Klas Pontus Arnoldson  Sverige «Grunnleggjar av Svenska freds- och skiljedomsföreningen.»[10]
Fredrik Bajer  Danmark «..for sitt arbeid med den interparlamentariske unionen ved å vera den fyrste presidenten i det internasjonale fredsbyrået.»[1][10]
1909 Auguste Marie François Beernaert  Belgia «Tidlegare statsminister, medlem i det belgiske parlamentet, medlem i den internasjonale valdgiftsretten.»[11]
Paul-Henri-Benjamin d'Estournelles de Constant  Frankrike «Medlem i Det franske parlamentet, grunnleggjar og president av den franske parlamentariske gruppa for frivillig valdgift; grunnleggjar for komiteen for forsvaret av nasjonale interesser og internasjonal mekling.»[11]
1910 Det internasjonale fredsbyrået  Sveits "Grunnlagt i 1891"[12]

1911–1920[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1911 Tobias Michael Carel Asser Nederland "Initiativtakar til konferansane om internasjonal privat lovgjeving i Haag; kabinettminister og advokat."[13]
Alfred Hermann Fried Austerrike "Journalist og grunnleggjar av Die Friedenswarte"[13]
1912 Elihu Root  USA "Tidlegare statsråd; opphavsmann til ulike forhandlingar om valdgift."[14]
1913 Henri La Fontaine Belgia "Medlem i det belgiske parlamentet og president i det internasjonale fredsbyrået"[15]
1914 Ikkje utdelt
1915
1916
1917 Den internasjonale Raudekrossen  Sveits [16]
1918 Ikkje utdelt
1919 Woodrow Wilson  USA "President i USA og grunnleggjar av Folkeforbundet."[17]
1920 Léon Victor Auguste Bourgeois  Frankrike "Tidlegare statståd, president i det franske parlamentet og president i folkeforbundsrådet."[18]

1921–1930[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1921 Hjalmar Branting  Sverige "Statsminister i Sverige og svensk delegat for folkeforbundsrådet."[19]
Christian Lous Lange  Noreg "Generalsekretær i den interparlamentariske unionen"[19]
1922 Fridtjof Nansen  Noreg "Vitskapsmann, polfarar, norsk delegat i folkeforbundet og opphavsmann til "Nansenpass""[20]
1923 Ikkje utdelt
1924
1925 Austen Chamberlain  Storbritannia "Utanriksminister og ein av opphavsmennene bak Locarnotraktaten."[21]
Charles Gates Dawes  USA "Visepresident i USA; Formann for den allierte reparasjonskomitéen. (Opphavsmann til "Dawesplanen.")"[21]
1926 Aristide Briand  Frankrike "Utanriksminister; ein av opphavsmennene bak Locarnoavtalen og Kellogg-Briand-pakta."[22]
Gustav Stresemann Tyskland "Tidlegare rikskanslar, utanriksminister og ein av opphavsmennene bak Locarnoavtalen."[22]
1927 Ferdinand Buisson  Frankrike "Tidlegare professor ved Sorbonne-Universitetet, Paris; grunnleggjar og president for League for Human Rights."[23]
Ludwig Quidde Tyskland "Professor ved Universitetet i Berlin; tysk parlamentsmedlem og deltakar i ymse fredskonferansar."[23]
1928 Ikkje utdelt
1929 Frank B. Kellogg  USA "Tidlegare utanriksminister, og ein av opphavsmennene bak Kellogg-Briand-pakta"[24]
1930 Lars Olof Jonathan (Nathan) Söderblom  Sverige "Erkebiskop og leiar for den økumeniske rørsla."[25]

1931–1940[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1931 Jane Addams  USA "Sosiolog og internasjonal president for Women's International League for Peace and Freedom."[26]
Nicholas Murray Butler  USA "President ved Columbia University; pågangsmann for Kellogg-Briand-pakta."[26]
1932 Ikkje utdelt
1933 Norman Angell (Ralph Lane)  Storbritannia «Forfattar, medlem i den eksekutive komitéen i folkeforbundet og medlem i National Peace Council.»[27]
1934 Arthur Henderson  Storbritannia «Tidlegare utanriksminister; president i folkeforbundet sin nedrustingskonferanse i 1932.»[28]
1935 Carl von Ossietzky Tyskland "Journalist i (die Weltbühne) og pasifist."[29]
1936 Carlos Saavedra Lamas Argentina "Statsråd og president i folkeforbundet, meklar i Chacokrigen mellom Paraguay and Bolivia."[30]
1937 Cecil of Chelwood, Viscount (Lord Edgar Algernon Robert Gascoyne Cecil)  Storbritannia «Forfattar, tidlegare lordseglbevarar, grunnleggjar og president for den internasjonale fredskampanjen.»[31]
1938 Det internasjonale Nansenkontoret  Sveits "Ein internasjonal frigjeringsorganisasjon, starta av Fridtjof Nansen i 1921."[32]
1939 og 1940 Ikkje utdelt

1941–1950[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1941, 1942
og 1943 		Ikkje utdelt
1944 Den internasjonale Raudekrossen  Sveits [33]
1945 Cordell Hull  USA "Tidlegare statsråd; framståande deltakar i opphavet til dei Sameinte Nasjonane."[34]
1946 Emily Greene Balch  USA "Tidlegare professor i sosiologi og historie; internasjonal president for Women's International League for Peace and Freedom"[35]
John Raleigh Mott  USA "Formann i International Missionary Council og president for YMCA."[35]
1947 Friends Service Council (dei britiske kvekarane)  Storbritannia [36]
American Friends Service Committee (dei amerikanske kvekarane)  USA
1948 Ikkje utdelt
1949 Lord (John) Boyd Orr of Brechin  Storbritannia «Fysikar, næringspolitikar, framtredande organisator og direktør for FAO, president i National Peace Council og i verdsunionen for fredsorganisasjonar.»[37]
1950 Ralph Bunche  USA "Professor ved Harvard University Cambridge, direktør for divisjonen for formyndarskap i SN, inngripande meklingsmann i Palestina i 1948."[38]

1951–1960[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1951 Léon Jouhaux  Frankrike "President for den internasjonale komiteen for det europeiske rådet, visepresident for International Confederation of Free Trade Unions, visepresident for World Federation of Trade Unions, medlem for ILO-rådet, og SN-delegat."[39]
1952 Albert Schweitzer  Frankrike "Misjonær og kirurg, grunnleggjar av Lambaréné (République de Gabon)."[40]
1953 George Catlett Marshall  USA "President for den amerikanske raudekrossen; tidlegare statsråd og forsvarsminister; SN-delegat og opphavsmann til Marshallplanen.""[41]
1954 SN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR)  Sveits "Ein internasjonal frigjeringsorganisasjon grunnlagt av SN i 1951."[42]
1955 Ikkje utdelt
1956
1957 Lester Bowles Pearson  Canada "Tidlegare utanriksminister i Canada; tidlegare president for generalforsamlinga til SN på sjuande sesongen";[43] "for rolla si med å freista å få slutt på Suezkrisa, og for å løysa Midtaustenspørsmålet gjennom dei sameinte nasjonane."[1]
1958 Georges Pire Belgia "Abbed i Dominikanarordenen; leiar av frigjeringsorganisasjonen for flyktningar "L'Europe du Coeur au Service du Monde""[44]
1959 Philip J. Noel-Baker  Storbritannia «Britisk parlamentsmedlem, livslang iherdig arbeidar for internasjonal fred og samarbeid.»[45]
1960 Albert Lutuli Sør-Afrika "President i ANC,"[46] "var ein frontkjempar i kampen mot apartheid i Sør-Afrika."[1]

1961–1970[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1961 Dag Hjalmar Agne Carl Hammarskjöld Sverige "Generalsekretær i SN"[47] gjeven "for å ha styrkt organisasjonen."[1]
1962 Linus Carl Pauling  USA "For kampanjen sin mot prøvetesting av atomvåpen."[48]
1963 Den internasjonale Raudekrossen  Sveits [49]
Det internasjonale forbundet av Raudekross- og Raude halvmåneforeningar  Sveits
1964 Martin Luther King, Jr.  USA "Leiar av "Southern Christian Leadership Conference""[50]
1965 Dei Sameinte Nasjonane sitt barnefond (UNICEF) Dei Sameinte Nasjonane [51]
1966 Ikkje utdelt
1967
1968 René Cassin  Frankrike "President i Den europeiske menneskerettsdomstolen."[52]
1969 Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (International Labour Organization, ILO) Dei Sameinte Nasjonane [53]
1970 Norman E. Borlaug  USA "International Maize and Wheat Improvement Center;"[54] "for sine bidrag til den "grøne revolusjonen" som hadde slik slagkraft på matproduksjon, særleg i Asia og Latin-Amerika."[1]

1971–1980[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1971 Willy Brandt Forbundsrepublikken Tyskland "Rikskanslar i Vest-Tyskland, opphavsmannen til Ostpolitik"[55]
1972 Ikkje utdelt
1973 Henry A. Kissinger  USA "For Paris Peace Accords i 1973, som var meint å skapa ei våpenkvile i Vietnamkrigen og ei tilbaketrekking av amerikanske styrkar."[56][1]
Lê Ðức Thọ (avslo) Nord-Vietnam
1974 Seán MacBride Irland "President i Det internasjonale fresbyrået, president for kommisjonen for Namibia."[57] "For hans sterke interesse for menneskerettar. Han styrte den europeiske menneskerettskonvensjonen gjennom Europarådet, hjelpte til med å grunnleggja og seinare leia Amnesty International og tente som generalsekretær i den internasjonale juristkommisjonen."[1]
Eisaku Satō  Japan «Statsminister i Japan,[57] for hans fornekting av atomvåpen for Japan and innsatsen hans for å styrkja regional forsoning.»[1]
1975 Andrej Sakharov  Sovjetunionen «.. for sitt arbeid for menneskerettar, nedrusting og for samarbeid mellom alle nasjonar.»[58][59]
1976 Betty Williams  Storbritannia «Grunnleggjar av den nordirske fredsrørsla (seinare omdøypt til Community of Peace People.)»[60]
Mairead Corrigan  Storbritannia
1977 Amnesty International  Storbritannia «For vern om menneskerettane til samvitsfengsla menneske.»[61][1]
1978 Mohamed Anwar Al-Sadat Egypt «For Camp David-avtalen, som førte til ein forhandla fred mellom Egypt og Israel.»[62]
Menachem Begin Israel
1979 Mor Teresa India «Leiar for Missionaries of Charity.»[63]
1980 Adolfo Pérez Esquivel Argentina «Menneskerettsleiar,»[64] "grunnla ikkje-valdelege menneskerettsorganisasjonar til kamp mot militærjuntaen som herska i landet hans, Argentina."[1]

1981–1990[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1981 SN sin høgkommissær for flyktningar Dei Sameinte Nasjonane «Ein internasjonal frigjeringsorganisasjon grunnlagt av SN i 1951».[65]
1982 Alva Myrdal  Sverige «For deira framifrå arbeid med Tlatelolco-traktaten til dei Sameinte Nasjonane, der dei begge har spelt avgjerande roller og vunne internasjonal merksemd.»[66][67]
Alfonso García Robles  Mexico
1983 Lech Wałęsa  Polen «Grunnleggjar av Fagforbundet Solidaritet, og for å ha drive menneskerettskampanjar.»[68]
1984 Desmond Mpilo Tutu  Sør-Afrika «Biskop i Johannesburg og tidlegare generalsekretær i det sør-afrikanske kyrkjerådet.»[69]
1985 Den internasjonale legeforeninga mot atomkrig (IPPNW)  USA [70]
1986 Elie Wiesel  USA «Formann i 'The President's Commission on the Holocaust'».[71]
1987 Óscar Arias Sánchez  Costa Rica «For sitt fredsarbeid i Sentral-Amerika, noko som har ført til avtalen som vart underskriven i Guatemala 7. august dette året.»[72]
1988 Dei Sameinte Nasjonane sine fredsbevarande styrkar Dei Sameinte Nasjonane «For deira innsats som har gjort viktige bidrag mot realiseringa av ein av dei fundamentale grunnsetningane til Dei sameinte nasjonane.»[73][74]
1989 Dalai Lama (Tenzin Gyatso)  Tibet «For sitt arbeid for frigjeringa av Tibet og for å konsistent gå imot valdsbruk. I staden har han stått for fredelege løysingar basert på toleranse og gjensidig respekt for å ta vare på den historiske og kulturelle arva til folket sitt.»[75][76]
1990 Mikhail Gorbatsjov  Sovjetunionen President i Sovjetunionen, «for si leiande rolle i fredsprosessen som i dag kjenneteiknar viktige viktige delar av det internasjonale samfunnet.»[77]

1991–2000[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
1991 Aung San Suu Kyi  Myanmar «For sin ikkje-valdelege kamp for demokrati og menneskerettar.»[78]
1992 Rigoberta Menchú Tum  Guatemala «For sitt arbeid for sosial rettferd og etnokulturell forsoning basert på respekt for rettane til urfolk.»[79]
1993 Nelson Mandela  Sør-Afrika «For sitt arbeid med fredeleg avslutting av apartheid-regimet og for å ha lagt grunnvollen for eit nytt demokratisk Sør-Afrika.»[80]
Frederik Willem de Klerk  Sør-Afrika
1994 Yasser Arafat  Palestina «For deira innsats med å skapa fred i Midtausten.»[81]
Yitzhak Rabin  Israel
Shimon Peres  Israel
1995 Joseph Rotblat  Storbritannia «For deira innsats med å forminska rolla til atomvåpen i internasjonal politikk og, i det lange laupet, få slutt på atomvåpen.»[82]
Pugwash-rørsla  Canada
1996 Carlos Filipe Ximenes Belo  Aust-Timor «For deira arbeid mot ei rettferdig og fredeleg løysing på konflikten i Aust-Timor.»[83]
José Ramos-Horta  Aust-Timor
1997 Den internasjonale kampanjen mot landminer  USA «For deira arbeid for å bannlysing og reinsking av landminer retta mot menneske.»[84]
Jody Williams  USA
1998 John Hume  Nord-Irland «For deira innsats med å finna ei fredeleg løysing på konflikten i Nord-Irland.»[85]
David Trimble  Storbritannia
1999 Lækjarar Utan Grenser (Médecins Sans Frontières, MSF)  Sveits «I erkjenning av det humanitære pionérarbeidet til organisasjonen på fleire kontinent.»[86]
2000 Kim Dae Jung  Sør-Korea «For sitt arbeid med demokrati og menneskerettar i Sør-Korea og Aust-Asia generelt, og for fred og forsoning, særskilt med Nord-Korea.»[87]

2001–2010[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
2001 Dei sameinte nasjonane «For deira arbeid for ei betre organisert og meir fredeleg verd.»[88]
Kofi Annan, Photo: Harry Wad Kofi Annan  Ghana
2002 Jimmy Carter  USA «For tiår med utrøytteleg innsats for å finna fredelege løysingar på internasjonale konfliktar, for å fremja demokrati og menneskerettar og for å styrkja økonomisk og sosial utvikling.»[89]
2003 Shirin Ebadi  Iran «For sin innsats for demokrati og menneskerettar. Ho har særleg fokusert på arbeidet for rettane til kvinner og born.»[90]
2004 Wangari Muta Maathai  Kenya «For sitt bidrag til sjølvopphaldande utvikling, demokrati og fred.»[91]
2005 Det internasjonale atomenergibyrået  Austerrike
 «For sin innsats med å motverka atomenergi frå å bli brukt til militære formål, og å forsikra at atomenergi til fredelege formål vert brukt på tryggast mogleg måte.»[92]
Mohamed ElBaradei  Egypt
2006 Muhammad Yunus  Bangladesh «For å fremja økonomiske og sosiale moglegheiter for dei fattige, særleg kvinner, gjennom deira banebrytande mikrokredittarbeid.»[93]
Grameen Bank  Bangladesh
2007 Albert Arnold (Al) Gore Jr.  USA «For sin innsats med å byggja opp og spreia større kunnskap om menneskeskapte klimaendringar, og med å leggja grunnvollen for midla som trengst for å handla mot slike endringar.»[94]
FN sitt klimapanel  Sveits
2008 Martti Ahtisaari  Finland «For den store innsatsen han har lagt ned på fleire kontinent og gjennom meir enn tre tiår for å løysa internasjonale konfliktar.»[95]
2009 Barack Obama  USA «For sin ekstraordinære innsats med å styrkja internasjonalt diplomati og mellomfolkeleg samarbeid.»[96]
2010 Liu Xiaobo  Kina «For hans lange og ikkje-valdelege kamp for fundamentale menneskerettar i Kina»[97]
(Tildelt in absentia – Heldt fanga av myndigheitene i Folkerepublikken Kina)

2011–2020[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
2011 Ellen Johnson Sirleaf  Liberia «For deira ikkje-valdelege kamp for tryggleik for kvinner, og for kvinnene sin rett til full deltaking i fredsbyggjande arbeid.»
Leymah Gbowee  Liberia
Tawakkul Karman  Jemen
2012 Den europeiske unionen «For EU og EU sine føregjengarar har over dei siste seks tiåra bidratt til fred og forsoning, demokrati og menneskerett i Europa»[98]
2013 Organisasjonen for forbod mot kjemiske våpen «For organisasjonen sin store innsats for å utrydde kjemiske våpen.»[99]
2014 Kailash Satyarthi  India «For deira kamp mot undertrykking av born og ungdom og for alle born si rett til utdanning.»[100]
Malala Yousafzai  Pakistan
2015 Den tunisiske kvartetten for nasjonal dialog  Tunisia «for dens avgjørende bidrag for byggingen av et pluralistisk demokrati i Tunisia i kjølvannet av Jasminrevolusjonen i 2011.»[101]
2016 Juan Manuel Santos  Colombia «for sin målretta innsats mot å bringe den meir enn 50 år lange borgarkrigen i landet til ein ende – ein krig som har kosta meir enn 220 000 menneskeliv og jagd nær seks millionar menneske på flukt.»
2017 International Campaign to Abolish Nuclear Weapons (ICAN) for «sitt arbeid med å påpeke de katastrofale humanitære konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for sin banebrytende innsats for å få til et traktatfestet forbud mot slike våpen».[102]
2018 Denis Mukwege  Den demokratiske republikken Kongo «For deres kamp mot seksualisert vold brukt som våpen i krig og væpnede konflikter»[103]
Nadia Murad  Irak
2019 Abiy Ahmed Abiy Ahmed  Etiopia «for hans innsats for fred og mellomstatlig samarbeid, og da særlig for hans avgjørende initiativ for å løse grensekonflikten med nabolandet Eritrea.»[104]
2020 Verdas matvareprogram Verdas matvareprogram  SN «for dets innsats i kampen mot svolt, for dets bidrag til å skape føresetnadar for fred i konfliktutsatte område, og for å vere ein pådrivar i arbeidet mot bruken av svolt som eit våpen i krig og konflikt.»[105]

2021–2030[endre | endre wikiteksten]

År Vinnar Land eller område Grunngjeving
2021 Maria Ressa Maria Ressa  Filippinane «for sin modige kamp for ytringsfrihet i Filippinene og Russland.»[106]
Dmitrij Muratov Dmitrij Muratov  Russland
2022 Aljes Bjaljatski Aljes Bjaljatski  Belarus for å ha «gjort en enestående innsats for å dokumentere krigsforbrytelser, brudd på menneskerettigheter og maktmisbruk.»[107]
Memorial  Russland
Senteret for sivile rettar  Ukraina
2023 Narges Mohammadi Narges Mohammadi  Iran «for hennes kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle.»[108]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. ↑ 1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 Lundestad, Geir (15. mars 2001). «The Nobel Peace Prize, 1901–2000». Nobel Foundation. Henta 28. november 2008. 
  2. ↑ 2,0 2,1 «The Nobel Peace Prize 1901». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  3. ↑ 3,0 3,1 «The Nobel Peace Prize 1902». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  4. ↑ «The Nobel Peace Prize 1903». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  5. ↑ «The Nobel Peace Prize 1904». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  6. ↑ «The Nobel Peace Prize 1905». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  7. ↑ «The Nobel Peace Prize 1906». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  8. ↑ 8,0 8,1 «The Nobel Peace Prize 1907». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  9. ↑ 9,0 9,1 «Peace Prize is divided; Teodoro Moneta of Italy and Louis Renault of Frankrike Share It». The New York Times. 11. desember 1907. Henta 25. januar 2009. 
  10. ↑ 10,0 10,1 «The Nobel Peace Prize 1908». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  11. ↑ 11,0 11,1 «The Nobel Peace Prize 1909». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  12. ↑ «The Nobel Peace Prize 1910». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  13. ↑ 13,0 13,1 «The Nobel Peace Prize 1911». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  14. ↑ «The Nobel Peace Prize 1912». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  15. ↑ «The Nobel Peace Prize 1913». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  16. ↑ «The Nobel Peace Prize 1917». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  17. ↑ «The Nobel Peace Prize 1919». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  18. ↑ «The Nobel Peace Prize 1920». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  19. ↑ 19,0 19,1 «The Nobel Peace Prize 1921». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  20. ↑ «The Nobel Peace Prize 1922». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  21. ↑ 21,0 21,1 «The Nobel Peace Prize 1925». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  22. ↑ 22,0 22,1 «The Nobel Peace Prize 1920». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  23. ↑ 23,0 23,1 «The Nobel Peace Prize 1927». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  24. ↑ «The Nobel Peace Prize 1929». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  25. ↑ «The Nobel Peace Prize 1930». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  26. ↑ 26,0 26,1 «The Nobel Peace Prize 1931». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  27. ↑ «The Nobel Peace Prize 1933». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  28. ↑ «The Nobel Peace Prize 1934». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  29. ↑ «The Nobel Peace Prize 1935». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  30. ↑ «The Nobel Peace Prize 1936». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  31. ↑ «The Nobel Peace Prize 1937». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  32. ↑ «The Nobel Peace Prize 1938». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  33. ↑ «The Nobel Peace Prize 1944». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  34. ↑ «The Nobel Peace Prize 1945». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  35. ↑ 35,0 35,1 «The Nobel Peace Prize 1946». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  36. ↑ «The Nobel Peace Prize 1947». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  37. ↑ «The Nobel Peace Prize 1949». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  38. ↑ «The Nobel Peace Prize 1950». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  39. ↑ «The Nobel Peace Prize 1951». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  40. ↑ «The Nobel Peace Prize 1952». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  41. ↑ «The Nobel Peace Prize 1953». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  42. ↑ «The Nobel Peace Prize 1954». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  43. ↑ «The Nobel Peace Prize 1957». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  44. ↑ «The Nobel Peace Prize 1958». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  45. ↑ «The Nobel Peace Prize 1959». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  46. ↑ «The Nobel Peace Prize 1960». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  47. ↑ «The Nobel Peace Prize 1961». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  48. ↑ «The Nobel Peace Prize 1962». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  49. ↑ «The Nobel Peace Prize 1963». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  50. ↑ «The Nobel Peace Prize 1964». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  51. ↑ «The Nobel Peace Prize 1965». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  52. ↑ «The Nobel Peace Prize 1968». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  53. ↑ «The Nobel Peace Prize 1969». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  54. ↑ «The Nobel Peace Prize 1970». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  55. ↑ «The Nobel Peace Prize 1971». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  56. ↑ «The Nobel Peace Prize 1973». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  57. ↑ 57,0 57,1 «The Nobel Peace Prize 1974». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  58. ↑ «The Nobel Peace Prize 1975». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  59. ↑ «The Nobel Peace Prize 1975–Presentation Speech». Nobel Foundation. Henta 3. desember 2008. 
  60. ↑ «The Nobel Peace Prize 1976». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  61. ↑ «The Nobel Peace Prize 1977». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  62. ↑ «The Nobel Peace Prize 1978». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  63. ↑ «The Nobel Peace Prize 1979». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  64. ↑ «The Nobel Peace Prize 1980». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  65. ↑ «The Nobel Peace Prize 1981». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  66. ↑ «The Nobel Peace Prize 1982». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  67. ↑ «The Nobel Peace Prize 1982–Presentation Speech». Nobel Foundation. Henta 3. desember 2008. 
  68. ↑ «The Nobel Peace Prize 1983». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  69. ↑ «The Nobel Peace Prize 1984». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  70. ↑ «The Nobel Peace Prize 1985». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  71. ↑ «The Nobel Peace Prize 1986». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  72. ↑ «The Nobel Peace Prize 1987». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  73. ↑ «The Nobel Peace Prize 1988». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  74. ↑ «The Nobel Peace Prize 1988–Press release». Nobel Foundation. 29. september 1988. Henta 28. november 2008. 
  75. ↑ «The Nobel Peace Prize 1989». Nobel Foundation. Henta 12. november 2008. 
  76. ↑ «The Nobel Peace Prize 1989–Press release». Nobel Foundation. 5. oktober 1989. Henta 28. november 2008. 
  77. ↑ «The Nobel Peace Prize 1990». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  78. ↑ «The Nobel Peace Prize 1991». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  79. ↑ «The Nobel Peace Prize 1992». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  80. ↑ «The Nobel Peace Prize 1993». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  81. ↑ «The Nobel Peace Prize 1994». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  82. ↑ «The Nobel Peace Prize 1995». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  83. ↑ «The Nobel Peace Prize 1996». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  84. ↑ «The Nobel Peace Prize 1997». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  85. ↑ «The Nobel Peace Prize 1998». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  86. ↑ «The Nobel Peace Prize 1999». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  87. ↑ «The Nobel Peace Prize 2000». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  88. ↑ «The Nobel Peace Prize 2001». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  89. ↑ «The Nobel Peace Prize 2002». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  90. ↑ «The Nobel Peace Prize 2003». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  91. ↑ «The Nobel Peace Prize 2004». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  92. ↑ «The Nobel Peace Prize 2005». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  93. ↑ «The Nobel Peace Prize 2006». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  94. ↑ «The Nobel Peace Prize 2007». Nobel Foundation. Henta 20. oktober 2008. 
  95. ↑ «Nobels Fredspris 2008». Den Norske Nobelkomite. Henta 9. oktober 2009. 
  96. ↑ «Nobels Fredspris 2009». Den Norske Nobelkomite. Henta 9. oktober 2009. 
  97. ↑ «Nobels fredspris 2010». Nobelstiftelsen. Henta 11. september 2011. 
  98. ↑ «Derfor får EU fredsprisen». TV 2. 
  99. ↑ «Pressemelding - Nobels fredspris for 2013». Nobelprize.org. 
  100. ↑ «The Nobel Peace Prize for 2014», nobelprize.org, 10. oktober 2014. Vitja 10. oktober 2014.
  101. ↑ nobelpeaceprize.org Nobels fredspris for 2015 09.10.2015
  102. ↑ «Nobels Fredspris 2017». Nobelprize.org. Henta 6. oktober 2017. 
  103. ↑ «Nobels Fredspris 2018». Nobels Fredspris (på norsk). Arkivert frå originalen 6. oktober 2018. Henta 7. oktober 2018. 
  104. ↑ «Nobels Fredspris 2019». Nobels Fredspris (på norsk). Arkivert frå originalen 11. oktober 2019. Henta 7. oktober 2018. 
  105. ↑ «Nobels Fredspris 2020». Nobels Fredspris (på norsk bokmål). Henta 9. oktober 2020. [daud lenkje]
  106. ↑ «Nobels fredspris 2021» (på norsk bokmål). Henta 8. oktober 2021. 
  107. ↑ «Nobels fredspris 2022» (på norsk). Henta 7. oktober 2022. 
  108. ↑ «Nobel fredspris 2023 - Nobel Peace Prize». www.nobelpeaceprize.org (på norsk). 2. oktober 2023. Henta 6. oktober 2023. «Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2023 skal gå til Narges Mohammadi for hennes kamp mot undertrykking av kvinner i Iran og hennes kamp for menneskerettigheter og frihet for alle.» 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Henta frå «https://nn.wikipedia.org/w/index.php?title=Nobels_fredspris&oldid=3521076»