Nordleg piggål

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Nordleg piggål
Nordleg piggål
Nordleg piggål
Status
Status i verda: LC Livskraftig
Systematikk
Underrekkje: Virveldyr Vertebrata
Klasse: Actinopteri
Infraklasse: Ekte beinfiskar Teleostei
Overorden: Elopomorpha
Orden: Piggålar Notacanthiformes
Familie: Piggålfamilien Notacanthidae
Slekt: Notacanthus
Art: Nordleg piggål N. chemnitzii
Vitskapleg namn
Notacanthus chemnitzii

Nordleg piggål (Notacanthus chemnitzii) er ein piggål-art som lever bentisk på djupner frå 125-2500 m i alle verdshav. Trass i namnet er arten utbreidd både på den nordlege og den sørlege halvkula. Arten vert stundom observert ved norskekysten, men det er ikkje ofte.

Kjenneteikn[endre | endre wikiteksten]

Den nordlege piggålen har ein lang kropp og eit rundt hovud. På ryggen sit det 10-11 frittståande piggar som er omdanna frå ei ryggfinne som elles har gått tapt. Liknande piggar finst òg fremst i gattfinna.

Nordleg piggål er grå til blåaktig, yngre eksemplarar er lysare farga enn eldre. Hoa er større enn hannen, og kan bli opptil 120 cm lang.

Levesett[endre | endre wikiteksten]

Ein veit lite om korleis den nordlege piggålen lever. Opplysningar tyder på at han et ein del nesledyr som sjøanemoner og hydroidar. Forplantninga er òg dårleg kjend, men i likskap med dei ekte ålefiskane har dei eit leptokefal-larvestadium. Dei heilt største leptokefalane kjem gjerne frå piggålar. Ut frå skilnaden i storleik mellom kjønna, trur ein at egga frå ei ho vert befrukta av fleire hannar.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Vøllestad, Leif Asbjørn: «Ålefisker» i Norges dyr - Fiskene 2 Cappelen 1992
  • FishBase