Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet
Hovedbygget ntnu.jpg
Hovedbygget, Gløshaugen
Motto Kunnskap for ei betre verd
Grunnlagt 1996, (UNIT 1968), DKNVS 1760)
Type Offentleg universitet
Rektor Gunnar Bovim
Stad Trondheim
Studentar 22 935 (2013)[1]
Tilsette 5029 (2013)[2]
Nettstad www.ntnu.no

Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet (NTNU) ligg i Trondheim. Det blei oppretta i 1996, gjennom ei samanslåing av institusjonar for forsking og høgare utdanning i Trondheim, og er det nest største av dei åtte universiteta i Noreg. Det har hovudansvar for den høgare teknologiutdanninga i Noreg, og har òg eit breitt fagtilbod innan naturvitskap, humaniora og estetiske fag, samfunnsvitskap og økonomisk-administrative fag. NTNU har profesjonsutdanning innan ingeniørfag, medisin, psykologi, arkitektur, biletkunst, musikk og lærarutdanning.

Universitetet består av sju fakultet med til saman 48 institutt, og har rundt 5 000 årsverk. Av desse er 3 000 i undervising og forsking (36 prosent kvinner). NTNU har 23 000 studentar, og uteksaminerer årleg cirka 3 500 bachelor- og mastgradskandidatar. Årleg blir det avlagt om lag 370 doktorgradar (38 prosent kvinner). NTNU har fleire campusar i og omkring Trondheim, meir enn 100 laboratorium og driv cirka 2 000 forskingsprosjekt.[3] Dei to største lærestadene i Trondheim er på Gløshaugen (med det tidlegare NTH) og på Dragvoll.

Gunnar Bovim har vore rektor sidan 2013.[4]

Historie[endre | endre wikiteksten]

NTNU sin administrasjon held til i HovedbygningenGløshaugen, som blei åpna i 1910.
Frå «gata» på NTNU på Dragvoll.

NTNU si historie[5] kan sporast tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), som blei oppretta under namnet Det Trondhiemske Selskab i 1760. Både Vitskapsmuseet og NTNU Universitetsbiblioteket inngår i NTNU. Begge har opphavet sitt i DKNVS.

Ingeniørutdanninga i Trondheim tok til med Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1870. Dette fagmiljøet var ei medverkande årsak til at Stortinget i 1900 vedtok å leggje ein teknisk høgskule til Trondheim.[6] Noregs tekniske høgskole (NTH) opna i 1910. Med NTH begynte NTNU si historie som utdanningsinstitusjon.

I 1922 blei byen sitt utdanningsmiljø ytterlegare utvida gjennom opprettinga av Noregs lærarhøgskule i Trondheim (NLHT), seinare Den allmennvitenskapelige høgskole (AVH). Overgangen frå høgskoleby til universitetsby følgde då NTH, AVH og Vitskapsmuséet blei slått saman til Universitetet i Trondheim (UNIT) i 1968. NTH og AVH beheldt ein stor grad av sjølvstyre gjennom heile UNIT-perioden. Stortingsvedtaket frå 1968 om å integrere dei to høgskulane blei aldri heilt innfridd. Den medisinske undervisinga starta i 1975 ved Avdeling for Medisin (seinare Det medisinske fakultet).

NTNU blei danna 1. januar 1996 då NTH, AVH, Vitskapsmuséet, Det medisinske fakultet (DMF), Kunstakademiet i Trondheim og Musikkonservatoriet i Trondheim blei slått saman til eitt universitet.[7] Det var store protestar mot samanslåinga frå NTH- og AVH-tilsette og -studentar, som blant anna ville ha eit fristilt NTH.[8][9] Samanslåinga var i tråd med det offentleg oppretta Underdal-utvalet si tilråding frå 1995,[10] som Stortinget i hovudsak slutta seg til.[11]

Organisasjon[endre | endre wikiteksten]

NTNU si noverande organisering[12] blei etablert i 1998, men har gjennomgått fleire endringar i fakultet- og instituttstrukturen fram til i dag. NTNU sitt faglege og organisatoriske grunnlag blei i 1995 utgreidd av Underdal-utvalet. Stortinget behandla organiseringa i 1996.[13] Underdal-utvalet si innstilling, Stortinget sitt vedtak og NTNU sitt kollegievedtak av 1998 utgjer fundamentet for organiseringa av NTNU.

Leiing[endre | endre wikiteksten]

Styret består av 11 medlemer.[14] To av medlemene er studentrepresentantar. Rektor rapporterer til styret og er styret sin sekretær. Svein Richard Brandtzæg er styreleiar sidan 1. januar 2014.[15]

Rektor er dagleg leiar for NTNU sin faglege og administrative aktivitet. Rektor er tilsett av styret, ikkje vald. Dette er eit resultat av styret sitt vedtak frå 2003 om å innføre «einsarta leiing» ved universitetet.[16]

Rektoratet har tre prorektorar: Prorektor for forsking, prorektor for utdanning og prorektor for nyskaping. Prorektor for forsking er rektor sin varamann. I rektoratet inngår òg økonomi- og eigedomsdirektør og organisasjonsdirektør. Prorektorar og direktørar er òg tilsette, ikkje valte.

Fakultet[endre | endre wikiteksten]

NTNU består av sju fakultet og 48 institutt.[17] Verksemda ved fakulteta blir leidd av dekanar, og institutta blir leidde av instituttleiarar. Alle dekanane og instituttleiarane er no tilsett, ikkje valt blant det vitskaplege personalet, slik ordninga var tidlegare.[18][19]

Noverande organisering av fakulteta er resultat av styrevedtak i 2001, og noverande organisering av institutta er resultat av styrevedtak i 2013.

Fakulteta i 2014:

  • Det humanistiske fakultetet
  • Det medisinske fakultetet
  • Fakultet for arkitektur og biletkunst
  • Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk
  • Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi
  • Fakultet for naturvitskap og teknologi
  • Fakultet for samfunnsvitskap og teknologileiing

Då NTNU blei etablert i 1996, hadde universitetet 11 fakultet. Dette var langt fleire enn ved andre norske universitet. Grunnen var at NTH sin mange avdelinger blei innlemma i det nye universitetet.[20][21]

Andre einingar[endre | endre wikiteksten]

Vitskapsmuséet er ei eiga verksemd ved NTNU, direkte underlagt universitetsstyret på same vis som fakulteta. Muséet si historie kan førast tilbake til 1767, då Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) blei stifta. I 1926 blei DKNVS delt i eit akademi og eit museum, og DKNVS Museet har frå den tida fungert som ei eiga avdeling. Ved etableringa av Universitetet i Trondheim i 1968 blei muséet ein del av universitetet. Då NTNU blei oppretta, ved omorganiseringa av universitetet i 1996, fekk muséet namnet NTNU Vitskapsmuséet.

NTNU Universitetsbiblioteket har røter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek frå 1768, og er dermed det eldste vitskaplege biblioteket i Noreg. Biblioteket har filialar ved dei fleste campusane, i alt tolv bibliotek. I tillegg til biblioteklokale og fysiske samlingar, gir biblioteket kurs og tilgang til elektroniske fulltekstbøker og -tidsskrifter.

Andre verksemder som ligg under NTNU sin administrasjon, er Artsdatabanken, BIBSYS, Matematikksenteret og RENATEsenteret – Nasjonalt senter for realfagsrekruttering.

Studiar[endre | endre wikiteksten]

Ferdige kandidatar frå NTNU i 2013, grovt fordelt på studium. 41 innan teknologi.
(Grafikk: NTNU, kjelde: DBH)

NTNU skil seg frå dei andre norske universiteta ved at det har ein teknologisk/naturvitskapleg profil, samtidig som det har dei tradisjonelle universitetsfaga innan humaniora og samfunnsvitskap – og andre fagområde.[22]

Studieprogramma omfattar sivilingeniør- og arkitektutdanning, informasjonsteknologi og informatikk, matematikk og naturfag, medisin, helse- og sosialfag, idrettsfag, samfunnsfag og psykologi, økonomi og administrasjon, språk og litteratur, mediefag og kommunikasjon, estetiske fag, kunst- og musikkfag, historie, religion, kultur- og idéfag, lærarutdanning og pedagogiske fag. Det blir lagt vekt på samarbeid på tvers av fakultet og studieprogram.[23]

Universitetet har profesjonsutdanning innan ingeniørfag, arkitektur, biletkunst, medisin, musikk, psykologi og lærarutdanning.[24]

I 2013 utvikla NTNU eit nytt kvalitetssikringssystem for utdanninga ved universitetet. Systemet gjev mål for kvalitetssikringsarbeidet og definerer roller, ansvar, oppgåver og oppfølgingsprosessar.[25] Kvalitetssikringssystemet blei våren 2014 godkjent av NOKUT – Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga, som kontrollerer kvaliteten på norske høgare utdanningsinstitusjonar.[26]

Ekspertar i team[endre | endre wikiteksten]

Ekspertar i team (EIT) er eit emne der studentar frå ulike studieprogram samarbeider i eit prosjektarbeid. Bakgrunnen for at EIT vart innført, var at Virksomhetskomiteen ved NTH hadde utført ei undersøking blant tidlegare studentar (uteksaminert dei siste tjue åra); næringslivsleiarar; fagmiljøa og studentutvalet ved NTH, for å kartleggje kva som burde inngå i ei ny, femårig sivilingeniørutdanning. Frå fleire hald kom ønsket om tverrfagleg prosjektarbeid. Den tverrfaglege profilen til NTNU gjorde at forholda låg godt til rette for dette, og i 2001 blei emnet Eksperter i Team oppretta.[27]

Entreprenørskulen[endre | endre wikiteksten]

Entreprenørskulen er eit toårig masterstudium der studentar med bakgrunn frå ingeniørfag, realfag og samfunnsvitskaplege fag kan kommersialisere eigne forretningsider. Ei gruppe studentar med forskjellig bakgrunn jobbar saman for å utvikle idéen.

NTNU Videre[endre | endre wikiteksten]

Forsking[endre | endre wikiteksten]

Forskingsfartøyet FF «Gunnerus»
Foto: Blue Elf
Grafisk framstilling av tiltaka under NTNU Toppforsking
Grafikk: NTNU Kommunikasjonsavdelinga

Det blir forska som del av den regulære verksemda ved fakulteta; gjennom forskingsprogram og ved eigne forskingssenter.[28]

Alle fakulteta har fleire laboratorium. I alt finst det fleire enn 100 ved heile NTNU.[29] Dei fleste laboratoria blir brukte både til forsking og undervising. NTNU har òg sitt eige forskingsfartøy: FF «Gunnerus».

Satsingsområde[endre | endre wikiteksten]

NTNU har fire særlege satsingsområde for forsking i 2014–2023: Energi; havromsvitskap og -teknologi; helse, velferd og teknologi; berekraftig samfunnsutvikling.[30] Satsingsområda er valde på grunnlag av samfunnsrelevans, fagleg kvalitet og potensial for tverrfagleg samarbeid. Satsingsområda har eigne leiarar og blir drivne ved vertsfakultet.

Toppforsking[endre | endre wikiteksten]

NTNU Toppforskning er ei satsing for å utvikle eliteforsking i internasjonal klasse. Satsinga blei etablert i 2013 og omfattar fleire etablerte og nye tiltak. Stjerneprogrammet er eit av tiltaka der unge forskarar som har utmerkt seg internasjonalt blir plukka ut og får gode vilkår for si forsking.[31] Målet er at forskarane skal hevde seg i internasjonal forsking.[32]

NTNU deltek i 126 prosjekt i EU sitt 7.rammeprogram. Rammeprogrammet satsar på forsking, framifrå vitskap og industriell leiarskap. Seks forskarar ved NTNU har motteke grunnforskingsløyving frå det Europeiske forskingsrådet.

Forskingssentera ved NTNU kjem anten inn under Noregs forskingsråd sine senterordningar som inngår i NTNU Toppforskning, eller er etablerte av NTNU i samarbeid med partnerar. NTNU er vertskap for fleire av dei. Forskingssentera er tidsavgrensa.

Noregs forskingsråd peikar ut forskingsmiljø som får status som Senter for framifrå forsking (SFF)og gode økonomiske vilkår for å forske i verdsklasse i ti år.[33] NTNU er vertskap for fire SFF:

  • Senter for autonome marine operasjonar og system (AMOS) forskar på og utviklar marin teknologi og system som tolkar data i havrommet og tek autonome vedtak.[34]
  • Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD) forskar på endringar av biologisk mangfald i rom og tid på gen-, individ-, populasjons- og samfunnsnivå.[35]
  • Senter for molekylær inflammasjonsforsking (CEMIR)forskar på behandlingsmetodar og nye verktøy for å diagnostisere inflammasjonar.[36]
  • Senter for nevrale nettverk (CNC) forskar på hjernen sin stadsans, minne og andre hjerneprosessar for å kunne diagnostisere og førebyggje nevrale og psykiatriske sjukdomar.[37] Senteret blir leia av May-Britt Moser, som saman med ektemannen Edvard Moser og John O'Keefe blei gitt Nobelprisen i medisin i 2014.

NTNU har eit Kavli-institutt (Kavli Institute for Systems Neuroscience) som blir drive saman med Senter for nevrale nettverk. Edvard Moser leier Kavli-instituttet.

Noregs forskingsråd si ordning med Sentre for forskingsdrevet innovasjon (SFI)skal styrkje innovasjon gjennom langsiktig forsking, der bedrifter og framståande forskingsmiljø samarbeider om forsking og utvikling (FOU).[38] NTNU er vertskap for fire SFI:

  • Senter for medisinsk avbilding (MI Lab) forskar på innovasjonar innan medisinsk biletbehandling.[39]
  • Senter for innovativ modellering og laboratorietesting av materialar og konstruksjonar/Structural Impact Laboratory (SIMLab) arbeider for å få fram ei teknologiplattform for utvikling av sikre og kosteffektive konstruksjonar.[40]
  • Senter for integrerte operasjonar i petroleumsindustrien (IO Center) forskar med sikte på neste generasjon integrerte operasjonar for oppstrøms petroleumsaktivitetar.[41]
  • Sustainable Arctic Marine and Costal Technology (SAMCOT) utviklar robust teknologi for arktiske område.[42]

Noregs forskingsråd si ordning med «Forskingssentre for miljøvenleg energi» (FME) skal yte forskingsinnsats for å løyse utfordringar innan energi og miljø. Sentera har samfunnsvitskapleg tilnærming til energipolitiske utfordringar.[43] NTNU er vertskap for to FME:

  • The Research Centre on Zero Emission Buildings (ZEB) forskar på energieffektive nullutsleppsbygg.[44]
  • Centre for Sustainable Energy Studies (CenSES) arbeider for å styrkje kunnskap om økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle sider ved utvikling og innføring av fornybar energi og miljøteknologi.[45]

NTNU sitt Onsager Fellowship rekrutterer unge, internasjonalt kjende forskarar for å styrkje universitetet sitt fagmiljø.[46]

NTNU har to KG Jebsen-sentre, begge innan medisinsk forsking:

  • Cardiac Exercise Research Group (CERG), KG Jebsen Senter for hjartetrening, forskar på kva effekt fysisk trening har på hjartet, blodårer og skjelettmuskulatur for å førebyggje og behandle hjarte- og karsjukdomar.[47]
  • KG Jebsen senter for myelomforsking arbeider for å identifisere undergrupper av myelompasientar (pasientar med «beinmargskreft» for å tilby betre behandling, og studerer kreftceller i mikromiljøet i kroppen.[48]

Forskingssamarbeid[endre | endre wikiteksten]

NTNU er vertskap for ECCSEL, eit europeisk forskingssamarbeid og ein europeisk laboratorieinfrastruktur innan fangst, transport og lagring av karbondioksid (CO.2).[49] Regjeringa løyvde 100 millionar kroner til NTNU og ECCSEL i tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2014.[50]

NTNU samarbeider med rundt 200 universitet i verda om forsking og utdanning. Prioriterte område er EU, USA, Kina og Japan. NTNU sine forskingssamarbeid og nettverk internasjonalt er innan energi og petroleum, ressursar og miljø, globalisering, informasjon og kommunikasjonsteknologi, marin og maritim forsking, materialar, medisinsk teknologi og nord-sør.

Det tverrfaglege NTNU NanoLab[51] samlar forskarar innan nanoteknologi/nanovitenskap og leier NorFab – Norwegian Micro- and Nanofabrication Factory.[52]

Geminisentera er eit samarbeid mellom NTNU, SINTEF og Universitetet i Oslo om å byggje større fagmiljø på tvers av organisatoriske grenser innan ulike fagområde.[53]

NTNU deltek i tre frittståande sentre:

  • Gassteknisk senter er eit senter for gassteknisk undervising, forsking, utvikling og innovasjon som NTNU og SINTEF samarbeider om.[54]
  • Prosjekt Norge – Norsk senter for prosjektretta verksemd[55] er ein samlingsstad for kompetanseutvikling innan prosjektarbeid som samlar næringsliv, forvalting, forsking, utdanning og organisasjonar. NTNU er førande akademisk partner i Prosjekt Norge[56]
  • Senter for fornybar energi (SFFE) er eit senter for undervising, forsking, utvikling og innovasjon innan fornybar energi som NTNU, SINTEF, Institutt for energiteknikk (IFE) og Universitetet i Oslo samarbeider om.[57]

NTNU har fleire samarbeidspartnarar innan forsking, utdanning og innovasjon: SINTEF, St. Olavs Hospital, NTNU Samfunnsforskning AS, Norsk senter for bygdeforsking, Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT 1 2 3), Innovasjonssenteret Gløshaugen, Matematikksenteret, Nasjonalt senter for realfagrekruttering, NTNU Technology Transfer AS (TTO), NTNU Discovery, Verdi NTNU, Trådløse Trondheim og Toppidrettssenteret i Granåsen.

Forskarutdanning[endre | endre wikiteksten]

NTNU har omlag 2500 ph.d.-avtaler (doktorgradsavtale). Forskarutdanninga er normert til tre år. Det er også vanleg med eit fjerde år der kandidaten underviser. Kandidatane bidreg i stor grad til forskinga ved NTNU. Utdanninga er internasjonalt retta og det er mogeleg å gjennomføre delar av studiet i utlandet.

Forskarutdanninga går også føre seg gjennom Noregs forskingsråd si satsing Nasjonale forskarskular. NTNU er ansvarleg for, eller partner i, fleire av forskarskulane.[58]

Rangering[endre | endre wikiteksten]

NTNU er rangert slik på internasjonale rangeringslister:

Rangeringens navn 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003
Academic Ranking of World Universities[59] 201-300 201-300 201-200 201-300 201-300 201-302 201-302 203-304 201-300 203-300 302-403 301-400
CWTS Leiden Ranking[60] 331 287 240 (2011/2012)
THE World University Rankings[61] 251-275 251-275 251-275
THE-QS World University Rankings /

QS World University Rankings[62]

246 251 289 266 237 270 328 301
Webometrics[63] 133 110 72 116 49/61 54

– = Ikke rangert blant verdas 200 beste universiteter.
• = Undersøkinga ikkje gjennomførd dette året.

Publisering[endre | endre wikiteksten]

I tillegg til at det ved universiteta blir publisert artiklar og andre publikasjonar om forsking, i hovudsak for fagmiljø ved og utanfor institusjonen, inngår det i samfunnsoppdraget å formidle nyhende om institusjonen og om forskingsprosjekt og -resultat til folk flest. NTNU formidlar nyheiter og forskingsresultat gjennom nettavisa Universitetsavisa og det populærvitskapleg forskingsmagasinet GEMINI, som blir utgitte i samarbeid med SINTEF.

Universitetsavisa blei oppretta i 1991. I perioden 1996–vår 2002 blei den utgitt både i trykt og digital utgåve. Frå hausten 2002 blir den berre publisert digitalt.[64]

GEMINI utgjev artiklar både i trykt form og på nettsidene sine, på norsk og engelsk.[65]

I 2008 bestemde rektor at NTNU skulle ha eit institusjonelt arkiv, der dokumentasjon av den vitskaplege produksjonen ved institusjonen skulle lagrast i eit fulltekstarkiv. Meininga er at mest mogeleg av materialet skal vere tilgjengeleg både nasjonalt og internasjonalt.[66] NTNU Universitetsbiblioteket har systemansvar for det elektroniske arkivet, DIVA.[67]

Rektorar[endre | endre wikiteksten]

Rektor Gunnar Bovim (2013– )
Foto: Thor Nielsen/NTNU Comm

Sidan NTNU blei oppretta har følgjande vore rektor:

  • Torbjørn Digernes 1. august 2005 t.o.m. 31. juli 2013. Digernes var den fyrste NTNU-rektoren som blei tilsett, ikkje valt.

Nobelprisvinnarar[endre | endre wikiteksten]

I 2014 gjekk Nobelprisen i fysiologi eller medisin til to NTNU-forskarar. Dette er fyrste gong denne prisen er gåtte til nordmenn. I alle fire nobelprisvinnarar har, eller har hatt, tilknyting til NTNU og den tidlegare eininga NTH:

Æresdoktorar og alumnar[endre | endre wikiteksten]

Sidan opprettinga i 1996 er det årleg, bortsett frå i 1999, utnemnt æresdoktorar ved NTNU Før den tida kunne det, ved UNIT og dei tidlegare einingane, gå fleire år mellom kvar tildeling av eit æresdoktorat. Den fyrste tildelinga skjedde i 1935, etter at det ved kgl.res. 31. mai 1935 blei gitt høve til å utnemne æresdoktorar ved NTH.[68]

I 2006 blei NTNU Alumni stifta, primært som møtestad og fagleg nettverk for tidlegare studentar og -tilsette frå NTNU og forløparane til NTNU.[69] Nettverket er no ope både for tilsette, studentar og tidlegare «NTNU-arar». I 2014 var medlemstalet rundt 30 000.

Campusar[endre | endre wikiteksten]

Campusutvikling[endre | endre wikiteksten]

NTNU si verksemd er lokalisert på fleire ulike stader i og omkring Trondheim.[70] Dei to største campusane er Gløshaugen, i hovudsak med ingeniørvitskap, teknisk/naturvitskaplege fag og arkitektur – og Dragvoll, i hovudsak med humaniora og samfunnsvitskaplege fag.

NTNU har i fleire rundar vurdert moglegheita av å samle desse fagmiljøa på og i nær tilknyting til Gløshaugen, blant anna på grunn av plassmangel på Dragvoll. Kunnskapsdepartementet sette i 2013 i gong arbeidet med ei konseptvalutgreiing (KVU) for framtidig lokalisering av NTNU.[71] Parallelt med dette arbeidet sette rektor i gang NTNU sitt visjonsprosjekt, med mandat å utarbeide visjonar for campusutvikling for heile NTNU i eit 50-årsperspektiv.[72] Rapportane frå begge gruppene blei lagt fram i 2014. Begge rapportane tilrådde ei tettare samling av campusane, meir eller mindre integrert i byen. Eit einstemmig NTNU-styre slutta seg til tilrådinga i visjonsrapporten. Konseptvalutgreiinga er under ekstern kvalitetssikring (KS1). Den endelege avgjerda om ei eventuell samling blir teken av regjeringa og Stortinget etter at KS1 er avslutta, og er forventa klar hausten 2014.

I tillegg til dei på to største campusane, Dragvoll og Gløshaugen, held NTNU til på desse stadene i og utanfor Trondheim:

  • Heggdalen, Trondheim biologiske stasjon
  • Kalvskinnet, NTNU Vitenskapsmuseet.
  • Kongsvoll, Dovre. Her har NTNU Vitenskapsmuseet både ein biologisk stasjon, med lokale på Kongsvold Fjeldstue, og ein fjellhage på omtrent åtte dekar. Staden sin eigen vegetasjon er behalden i naturhagen. Her formidlar muséet kunnskap om det botaniske mangfaldet på Dovrefjell.[73]
  • Kunstakademiet, Institutt for biletkunst – Kunstakademiet
  • Lerkendal og Valgrinda, også kalla søre Gløshaugen – petroleumsfag, vatn- og miljøteknikk.
  • Moholt – Program for lærarutdanning.
  • Olavskvartalet – Institutt for musikk (har også lokale på Dragvoll)
  • Ringve botaniske hage. Den botaniske hagen høyrer inn under Vitenskapsmuseet
  • Tyholt – Marinteknisk senter, Havlaboratoriet, Kavitasjonslaboratoriet, Skipsmodelltanken
  • Østmarka, psykiatri
  • Øya, Det medisinske fakultet

Bygningar[endre | endre wikiteksten]

Bygningsmassen ved NTNU omfattar bygg frå midten av 1800-talet til bygningar som er ferdigstilte etter 2000. Nokre av NTNU sine bygningar:

Nokre av NTNU sine bygningar


Studentliv[endre | endre wikiteksten]

I 2014 utførte studentsamskipnadene i Oslo, Bergen og Trondheim ei omfattande undersøking for å kartleggje studentane si helse og trivsel, SHOT 2014. I undersøkinga utmerkte NTNU seg, saman med Noregs miljø- og biovitskaplege universitet og Høgskulen i Sogn og Fjordane, med spesielt godt studentmiljø.[74] Studentmiljøet omfatta i undersøkinga studentane sitt nærmiljø, omgivnadene dei lever i og identifiserer seg med.

Det organiserte studentlivet omfattar både sosiale og kulturelle organisasjonar og studentane sin medverknad i utvikling av NTNU

Studentdemokratiet ved NTNU er organisert med tillitsvalde i ulike råd og organ. Dei viktigaste er studentråda, Studenttinget og Velferdstinget.[75]

Studentane har to representantar i NTNU sitt styre.

Studentersamfundet i Trondhjem, eller Samfundet, blei etablert allereie i 1910. Her blir det organisert debatt og- festmøte, konsertar, teaterframsyningar. Det største kulturarrangementet er UKA, som blir arrangert annakvart år. Studentersamfundet har også eigen radio- og TV-kanal og er deleigar i studentavisa Under Dusken, som blei utgitt fyrste gong i 1914. Avisa blir utgitt annakvar veke gjennom studieåret.

NTNUI er den største idrettsforeininga i Noreg, med meir enn 12 000 medlemer.[76] Forgjengaren, NTHI, blei stifta allereie i NTH sin fyrste år, 1910.

NTNU har ei rekkje linjeforeiningar knytte til dei ulike studieretningane. Formålet med foreiningane er å tilby eit sosialt fellesskap, og i varierande grad også å ha eit fagleg program, som gjesteforelesingar, kurs og kontakt med bedrifter.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referanser og fotnotar[endre | endre wikiteksten]

  1. Totalt tal på registrerte studentar i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. Talet på tilsette i ulike kategoriar i følge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. Fakta om NTNU
  4. NTNU sin informasjon om tilsettinga.
  5. Tidslinje som viser NTNU si historie
  6. Devik (1960) s. 33–40
  7. Rabben, Magne B. (2010) 1996 - NTNU blir etablert
  8. Larsen, Rolf L. (1995) «Studenter føler seg overkjørt». I: Aftenposten, 21. mars 1995
  9. NTB-tekst 16. mars 1995: Teknisk-naturvitenskapelig universitet i Trondheim
  10. Underdal-utvalgets rapport, NOU 1995:28
  11. St meld nr 24 (1995–96)
  12. NTNU sitt organisasjonskart
  13. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens innstilling 1996 om NTNUs organisering
  14. Universitets- og høyskolelovens §9-3 om styret si samansetjing: «Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter § 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter § 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder.»]
  15. KD sin informasjon om utnemninga
  16. Notat om arbeidet med einsarta leiing
  17. pr 2011; jfr ntnu.no/fakulteter
  18. Universitetsavisa. Liste over alle nye, tilsette dekaner (2005)
  19. Universitetsavisa om tilsette instituttleiarar
  20. Fra Universitetsavisa
  21. Om fakulteta frå 1996: Fakultet for marin teknikk; Fakultet for bygg- og miljøteknikk; Fakultet for maskinteknikk og Fakultet for geofag og petroleumsteknologi inngår sidan 2013 i Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi. Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk og Fakultet for kjemi og biologi inngår sidan 2013 i Fakultet for naturvitskap og teknologi.
  22. NTNU sine utdanningsområde
  23. kort om samarbeid på tvers av fagmiljø
  24. NTNU sine utdanningsområde
  25. NTNU sin nettstad for kvalitetssikringssystemet
  26. NOKUT-rapporten om NTNUs kvalitetssikringssystem
  27. Brandt og Nordal, s. 442
  28. Forskinga ved NTNU
  29. NTNU sin oversikt over laboratoria
  30. NTNU sin informasjon om satsingsområda
  31. Stjerneprogrammet NTNU
  32. «NTNU bygger stjernelag», Universitetsavisa 26. mars 2014
  33. NFR si side om SFF
  34. Senter for autonome marine operasjoner og systemer (AMOS)
  35. CBD sin nettstad
  36. CEMIR sin nettstad
  37. NFR sin informasjon om CNC
  38. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Norges forskningsråd
  39. MI Lab sin nettstad (engelsk)
  40. SimLab sin nettstad. (engelsk)
  41. Senter for integrerte operasjoner i petroleumsindustrien (IO Center)
  42. Sustainable Arctic Marine and Costal Technology (SAMCoT)
  43. NFR sin informasjon om FME
  44. ZEB sin nettstad
  45. CenSES sin nettstad
  46. NTNU Onsager Fellowship
  47. KG Jebsen senter for hjertetrening, NTNU
  48. KG Jebsen senter for myelomforskning, NTNU
  49. ECCSEL – European Carbon dioxide Capture and Storage Laboratory Infrastructure
  50. ECCSEL får 100 mill, Universitetsavisa november 2013
  51. NTNU NanoLab
  52. NorFab
  53. NTNUsin informasjon om Geminisentera, med liste over alle
  54. Gassteknisk senter
  55. Prosjekt Norge sin nettstad
  56. Prosjekt Norge – nytt senter for prosjektrettet virksomhet på NTNU
  57. SFFE sin nettstad
  58. NFR sin informasjon om forskarskulane
  59. Academic Ranking of World Universities
  60. CWTS Leiden Ranking
  61. THE World University Rankings
  62. QS World University Rankings, viderefører THE-QS World University Rankings fra før 2010.
  63. Webometrics Ranking of World Universities
  64. Universitetsavisa
  65. GEMINI sin nettstad
  66. Rektor sitt notat til fakulteta om arkivet
  67. Om DiVA
  68. Devik (1960), s. 151
  69. Ressem, Synnøve (2006) «Nettverk som lønner seg». I: Universitetsavisa, 20. oktober 2006
  70. Interaktivt kart over NTNU sine campusar i Trondheim Besøkt 27. november 2013
  71. Konseptvalutgreiinga
  72. Samandrag av Visjonsrapporten
  73. Informasjon frå Vitskapsmuséet om fjellhagen
  74. SHoT 2014, s. 7
  75. Informasjon om studentråd, Studenttinget og Velferdstinget
  76. Frå NTNUI sin nettstad Lest 8. oktober 2014

Bøker og artiklar[endre | endre wikiteksten]

  • Brandt, Thomas og Ola Nordal (2010) Turbulens og tankekraft, historien om NTNU. Oslo, Pax. ISBN 978-82-530-3348-8
  • Devik, Olaf (1960) N.T.H. femti år. Oslo, Teknisk ukeblad. (e-bok fra bokhylla.no)
  • ER_NTNU, et jubileumsmagasin for alumner (2010) Les i fulltekst
  • Hård, Mikael (1997) Teknologi for samfunnet : NTH i en brytningstid 1985-1995. Trondheim, NTNU. Les i fulltekst
  • NOU 1995:28 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Forslag til framtidig faglig organisasjon Les i fulltekst
  • NTNU 2060 : visjoner for campusutvikling Les i fulltekst
  • NTNU Årsmelding 2013 Les i fulltekst
  • St meld nr 24 (1995–96) Om organiseringen av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Les i fulltekst

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]