Nye klede

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Nederlandsk jente får nye klede frå Raudekrossen etter andre verdskrigen.

Nye klede er klede som ikkje er blitt brukt før. Dei blir i dag selde ferdigsydde på marknader og særleg i klesbutikkar. Tidlegare var det vanlegare å laga dei sjølv, eller få dei laga etter mål av ein skreddar eller sydame. Klede som ikkje er nye kan vera brukte klede som er arva og omsydde eller kjøpte brukt.

Høve[endre | endre wikiteksten]

I ulike tradisjonar kan det vera eller ha vore viktig å ha nye klede til særskilde høve, som høgtider, festar og overgangsseremoniar.

I kristen kultur har det mellom anna vore vanleg å ha nye klede til høgtider som pinse og påske. Denne skikken er dokumentert i Storbritannia frå 1625 til 1985. Han var særleg viktig i Yorkshire og Lancashire i England, der kyrkjelydar kunne gå i Whit Walks, pinseopptog med musikk til i dei nye kleda sine. Sør i Yorkshire gjekk ungar på besøk til naboar for å visa fram dei nye kleda sine og kanskje få nokre pengar for det.[1] I Noreg har det lenge vore vanleg med nye klede til jul.[2]

I jødisk tradisjon kan ein ha nye klede til rosj hasjanah (nyttår), men ein del sefardiske jødar vil unngå dette for ikkje å virka overtrygge på si eiga frelse.[3]

I muslimsk tradisjon er det vanleg å ha eller gje nye klede til id, feiringa ved slutten av ramadan. For nokre er det rekna som lukkebringande å kjøpa alle kleda for det komande året i løpet av ramadan.[4]

I hindutradisjon og andre indiske kulturelle hendingar kan ein gje og ha på seg nye klede til høgtider som dipavali, bihu, pongal, onam og sankranti. I buddhismen og tilknytte kulturar kan ein ha nye klede til høgtider som buddhistisk, kinesisk og vietnamesisk nyttår og losar.[5]

Andre høgtider ein kan ha nye klede til er feiring av nasjonaldagar som 17. mai.

Balinesisk namngjevingsseremoni der barnet mellom anna blir gjeve nye klede.

I overgangsseremoniar som namngjevingseremoniar, skulestart,[6] konfirmasjon[7] og bryllaup kan deltakarane gjerne ha nye klede. Ein utbreidd engelsk bryllaupstradisjon seier til dømes at ei brur skal ha «noko gammalt, noko nytt, noko lånt, noko blått». Sidan 1800-talet har det blitt stadig vanlegare å kjøpa ein spesialsydd ny brudekjole til bryllaupet som sidan sjeldan blir brukt om att.[8]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Jacqueline Simpson and Steve Roud (2003), «Whitsun», A Dictionary of English Folklore, Oxford University Press, ISBN 9780198607663 
  2. Elin Moen Karlsen (09. DESEMBER 2010), «Meir pengar enn englar», Magasinett ; «Forventning», Adventvent 1, Det gylne hus; «Nye klær», andakter.no (December 1, 2011)
  3. Rivka C. Berman, «Rosh Hashanah Customs & Traditions», mazornet.com
  4. Bina Shah (2 July 2014), «DKNY's Ramadan collection shows that Muslim dress means more than the burqa», The Independent ; Asma Rao, «Time to share smiles», Providing New Clothes For Eid To 1350 Poor Kids 
  5. Losar, BBC, 8. september 2004 ; Buddhist Celebrations, Palo Alto Medical Foundation 
  6. «Dette trenger barna til skolestart», nettavisen.no; Stiller alle med nye klær til skolestart?...tenker da ikke 1 klasse…, klikk.no (foreldre.no diskusjonsforum) «Kjøper dere nye klær til skolestart?» (ringblomst.no diskusjonsforum)
  7. «Drakt og draktskikker.», stovnerporten.no
  8. Brennan, Summer (27. september 2017), «A Natural History of the Wedding Dress», JSTOR Daily (på engelsk), henta 27. august 2019