Nynorsk programvare

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Gå til: navigering, søk

Innhaldsliste

[endre] Nynorsk programvare for Apple Mac OS X operativsystem

[endre] Grafiske grensesnitt/"GUIs"

Dei grafiske grensesnitta (engelsk:Graphical UserInterface: GUI) som er omhandla i GNU/Linux-delen kan i prinsippet køyrast på Mac OS X, men dette krev kompetanse innanfor datateknologi og er ikkje tilrådeleg for kvardagsbrukarar. Brukargrensesnittet Aqua, som er det vanlegaste på Mac OS X, finst berre på bokmål.

[endre] Nettlesarar

[endre] E-post-klientar

  • E-post-delen av Opera
  • Mozilla Thunderbird -- vidareføring av nedanfornemnde e-post-klient
  • Correo -- e-post-klient som baserer seg på same kodebase som Mozilla-programma, men er laga spesielt for Mac OS X, og har som mål å vera optimalisert for plattforma
  • E-post-delen av den eldre Mozilla-pakka, som tilsvarar eldre versjonar av e-post-klientane frå Netscape

[endre] Kontorpakkar

  • OpenOffice.org -- database, presentasjon, teksthandsaming med meir utvikla som open kjeldekode med stønad frå det amerikanske firmaet Sun Microsystems
  • NeoOffice -- baserer seg på OpenOffice.org, men har til mål å vera betre integrert med brukargrensesnittet Aqua, som er det vanlegaste på Apple Macintosh-datamaskinar
  • AbiWord -- teksthandsamar. Open kjeldekode
  • LyX (teksthandsamar for LaTeX). Open kjeldekode

[endre] Nynorsk programvare for GNU/Linux-operativsystem

[endre] Fleire typar GNU/Linux

  • Debian GNU/Linux er ein GNU/Linux-distribusjon som fokuserer på å vera for det meste fri programvare, og er populær mellom meir avanserte GNU/Linux-brukarar.
  • Fedora GNU/Linux er ein annan populær GNU/Linux-variant som stammar frå den tidlegare distribusjonen Red Hat Linux (som vidareutviklast som tenardistribusjon og distribusjon for profesjonelle arbeidsstasjonar).
  • Ubuntu er ein GNU/Linux-distribusjon som er kjend for å vera lett å setja opp og nytta.
  • Skulelinux er den mest kjende norske GNU/Linux-distribusjonen. Den har vorte kjend gjennom at mange skular i Noreg ønskte å byte frå Windows til Skulelinux for å spare pengar og tilby elevane med nynorsk som hovudmål digitale læremiddel på eige språk. Debatten går framleis, av di skuleetaten er skeptisk til Linux som operativsystem i skuleverket.[manglar kjelde]

[endre] Grafiske grensesnitt

  • KDE er eit grafisk skrivebordsmiljø som opphavleg tok sikte på å emulera det proprietære skrivebordsmiljøet CDE, som fanst utelukkande på proprietære UNIX-system, men har etter kvart utvikla seg til å verta betre og meir funksjonelt enn programvara det ville "kopiera". Byggjer på bibiloteket Qt frå det norske programvarefirmaet Trolltech, som er sleppt under ein multi-lisens der den frie utgåva er sleppt under LGPL; det har difor vore ein del kontroversar i fri programvare-miljø om KDE eigentleg kan seiast å vera fri programvare
  • GNOME er eit grafisk skrivebordsmiljø som i hovudsak vert utvikla av miljøet kring Free Software Foundation og GNU, og tek sikte på å vera heilt fritt
  • XFCE er eit fritt skrivebordsmiljø som har til mål å vera mindre ressurskrevjande enn dei to som er nemnde ovanfor

[endre] Nettlesarar

  • Opera
  • Mozilla Firefox
  • Nettlesardelen av den eldre Mozilla-pakka
  • Konqueror -- filutforskar og nettlesar for KDE-skrivebordsmiljøet
  • Galeon -- ein del av GNOME-skrivebordsmiljøet

[endre] E-post-klientar

[endre] Kontorpakker

[endre] Nynorsk programvare for Microsoft Windows operativsystem

[endre] Grafiske grensesnitt

Brukarar med ekte kopiar av Microsoft Windows XP og Windows Vista kan laste ned nynorske språkgrensesnittpakker (LIP) for programvaren gratis. Pakkene kan installerast over bokmålsversjonen av operativsystemet.

Microsoft har også gjeve ut språkgrensesnittpakker for Office 2003 og Office 2007. På same måten er desse støtta kun av bokmålsversjonen av programma.

[endre] Nettlesarar

[endre] E-post-klientar

[endre] Andre kommunikasjonsprogram

  • Skype er eit telefoni-, SMS- og direktemeldingsprogram.

[endre] Kontorpakkar

[endre] Utviklarverktøy

[endre] Nynorsk programvare for proprietære UNIX operativsystem eller frie BSD-variantar

Dei fleste av programma som er nemnde for GNU/Linux kan òg køyrast på desse systema. Dette gjeld særleg Sun Solaris og dei frie BSD-variantane FreeBSD, NetBSD og OpenBSD.

[endre] Bakgrunnstoff

Personlege verktøy