Oppland fylke

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Oppland)
«oppland» omdirigerer hit. For andre tydingar av ordet, sjå oppland (fleirtyding).
Oppland fylke
fylke
Fylkesvåpen
Land  Noreg
Del av Austlandet
Adm.senter Lillehammer
Areal 25 190 km²
 - land 23 878 km²
 - vatn 1 312 km²
Folketal 189 545 (1. januar 2019)[1]
Målform nøytral
Statsforvaltar Knut Storberget
Fylkesordførar Even A. Hagen (Ap)
Fylkesnummer 05
Kart
Oppland fylke
61°25′ N 9°20′ E
Wikimedia Commons: Oppland
Nettstad: www.oppland.no
Oppland fylkeskommune har administrasjon på Lillehammer

Oppland er eit tidlegare fylke i Noreg. Det grensa til Trøndelag i nord, Møre og Romsdal i nordvest, Sogn og Fjordane i vest, Buskerud i sørvest, Oslo i sør, Akershus i søraust og Hedmark i aust. Oppland var saman med Hedmark dei einaste fylka i Noreg som ikkje har kyst. I 2020 blei fylket del av det nye Innlandet fylke.

Oppland bestod av dei to dalføra Gudbrandsdalen og Valdres, og dei tre landskapa Toten, Hadeland og Land. Det var fire byar i fylket Gjøvik, Lillehammer, Otta og Fagernes. Fylkesadministasjonen låg på Lillehammer. Jordbruk, industri og turisme var dei største næringane i fylket.

Fylkesvåpenet blei godkjent i 1989 og har ein sølv mogop mot ein grøn bakgrunn. Dei to blomane symboliserer dalføra, Gudbrandsdalen og Valdres, og dei tre blada symboliserer landskapa sør i fylket.

Geografi[endre | endre wikiteksten]

Oppland har ein variert natur. Den sørlegaste delen av fylket er prega av flate bygder og lenger nord ligg dalføra Gudbrandsdalen og mot vest Valdres. Der ligg fjellområda Jotunheimen, Reinheimen, Rondane, delar av Breheimen og Dovrefjell. Dei høgaste fjella i Noreg ligg i desse fjellområda. Det renn to store og ei mindre elv gjennom Oppland. Frå Lesjaskogsvatnet renn Gudbrandsdalslågen som blir til Mjøsa ved Lillehammer som er Noregs største innsjø. Begna renn gjennom Valdres og Ottaelva renn igjennom Ottadalen.

Oppland omfattar områda som har avløp til Mjøsa frå nord og vest (Gudbrandsdalen med sidedalar og tilgrensande fjellstrøk, og Toten), områda som har avløp til Randsfjorden (Land og Hadeland), og Valdres som har avløp gjennom Begna til Sperillen i Buskerud. Lengst i sør har fylket ei kort grense mot Oslo, herfrå til Mjøsa grensar det mot Akershus. Mjøsa blir delt med Akershus og Hedmark; grensa mot Hedmark går nord for Mjøsa litt aust for vasskiljet mellom Østerdalen og Gudbrandsdalen heilt til Hjerkinn på Dovre. Vestover herfrå er grensa fyrst mot Sør-Trøndelag, deretter mot Møre og Romsdal. Grensa mot Sogn og Fjordane byrjar like søraust for Djupvasshytta ved vegen til Geiranger og går sørover til SulevatnetFilefjell. Resten av grensa er mot Buskerud.

Klima[endre | endre wikiteksten]

Oppland har eit variert klima, særleg når det kjem til vind og nedbør. Dei fleste busette områda har eit «dalklima» med lite vind og nedbør, kalde vintrar og varme somrar.

I høgda bles det oftast frå mellom sørvest og vest, men den kraftigaste vinden kjem vanlegvis frå nordvest, og denne kan òg slå ned i dalane. I rolege vêrsituasjonar er det terrenget som pregar vinden. Om vinteren vil lufta ofte strøyme frå høgare til lågare nivå, ned dalsider og ut dalføra. Om sommaren bles det ofte dalvind motsett veg, særleg om ettermiddagen.

Middeltemperaturen varierer lite gjennom vinteren. I januar er middeltemperaturen mellom ca. –8 °C og ca. –12 °C både i dalføra og i fjellet. Dei lågaste temperaturane er frå –30 °C til –35 °C, enkelte stader ned mot –40 °C. I juli er middeltemperaturen stort sett mellom 14 °C og 16 °C i dalføra. Fjell rundt 1000 moh. har 10–12 °C, i 2000 moh. er den normale julitemperaturen 3–5 °C. Dei høgaste målte temperaturane nede i dalane er mellom 30 °C og 35 °C.

Nedbøren for året varierer frå kring 700 mm i søraust til 400 mm og til dels mindre i dalstrøka. Heilt nord i Gudbrandsdalen med sidedalane her finn ein dei tørraste områda i landet, som Skjåk, med under 300 mm på eit heilt år. Dette kjem av at området ligg i regnskuggen til dei høge fjellområda kring. Nedbøren aukar med høgda. I sentrale og søraustlege fjell er det rundt 1000 mm på det meste. Det kjem som regle mest nedbør i juli og august, men i fjellet kjem det òg mykje nedbør på vinterstid.

Tåke er vanlegast på hausten og tidleg på vinteren. I dalane er tåka stort lokal og opptrer oftast nær opne elvar og vatn. Tåke i fjellet kjem hovudsakleg av låge skyer som driv inn frå mellom vest og søraust. I dei sentrale fjellområda er det lite tåke.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Før Harald Hårfagre samla Noreg var Oppland eit småkongedøme. Nokre kongar av Oppland var

Politikk[endre | endre wikiteksten]

Det er 37 representantar i fylkestinget.

Partifordeling etter valet i 2015:

Parti: Representantar:
Arbeidarpartiet 16
Høgre 5
Framstegspartiet 3
Sosialistisk Venstreparti 1
Senterpartiet 7
Miljøpartiet dei grøne 2
Kristeleg Folkeparti 1
Venstre 2

Even Aleksander Hagen (Ap) er fylkesordførar og Aud Hove (Sp) er fylkesvaraordførar.

Kommunar[endre | endre wikiteksten]

Nr. Namn Adm.senter Folkemengd Flatevidd km² Målform Distrikt
0501 Lillehammer kommune Lillehammer Lillehammer 000000000000477.0000000000477 bokmål Sør-Gudbrandsdal
0502 Gjøvik kommune Gjøvik Gjøvik 000000000000672.0000000000672 bokmål Gjøvik
0511 Dovre kommune Dovre Dovre 000000000001364.00000000001 364 nøytral Nord-Gudbrandsdal
0512 Lesja kommune Lesja Lesja 000000000002259.00000000002 259 nøytral Nord-Gudbrandsdal
0513 Skjåk kommune Skjåk Bismo 000000000002076.00000000002 076 nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0514 Lom kommune Lom Fossbergom 000000000001969.00000000001 969 nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0515 Vågå kommune Vågå Vågåmo 000000000001330.00000000001 330 nynorsk Nord-Gudbrandsdal
0516 Nord-Fron kommune Nord-Fron Vinstra 000000000001141.00000000001 141 nynorsk Midt-Gudbrandsdal
0517 Sel kommune Sel Otta 000000000000905.0000000000905 nøytral Nord-Gudbrandsdal
0519 Sør-Fron kommune Sør-Fron Hundorp 000000000000742.0000000000742 nøytral Midt-Gudbrandsdal
0520 Ringebu kommune Ringebu Vålebru 000000000001248.00000000001 248 nøytral Midt-Gudbrandsdal
0521 Øyer kommune Øyer Tingberg 000000000000640.0000000000640 nøytral Sør-Gudbrandsdal
0522 Gausdal kommune Gausdal Segalstad bru 000000000001192.00000000001 192 nøytral Sør-Gudbrandsdal
0528 Østre Toten kommune Østre Toten Lena 000000000000562.0000000000562 bokmål Toten
0529 Vestre Toten kommune Vestre Toten Raufoss 000000000000249.0000000000249 bokmål Toten
0532 Jevnaker kommune Jevnaker Jevnaker 000000000000226.0000000000226 bokmål Hadeland
0533 Lunner kommune Lunner Roa 000000000000292.0000000000292 bokmål Hadeland
0534 Gran kommune Gran Jaren 000000000000757.0000000000757 bokmål Hadeland
0536 Søndre Land kommune Søndre Land Hov 000000000000728.0000000000728 bokmål Land
0538 Nordre Land kommune Nordre Land Dokka 000000000000955.0000000000955 bokmål Land
0540 Sør-Aurdal kommune Sør-Aurdal Bagn 000000000001109.00000000001 109 nøytral Valdres
0541 Etnedal kommune Etnedal Bruflat 000000000000459.0000000000459 nøytral Valdres
0542 Nord-Aurdal kommune Nord-Aurdal Fagernes 000000000000907.0000000000907 nøytral Valdres
0543 Vestre Slidre kommune Vestre Slidre Slidre 000000000000463.0000000000463 nynorsk Valdres
0544 Øystre Slidre kommune Øystre Slidre Heggenes 000000000000963.0000000000963 nynorsk Valdres
0545 Vang kommune Vang Vang 000000000001505.00000000001 505 nynorsk Valdres
Totalt Oppland fylke Oppland Lillehammer ' 000000000025190.000000000025 190 nøytral Oppland

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 «Population and changes during the quarter (M) 1997K4 - 2019K2». Henta 17. november 2019.