Oppland fylke
| Oppland fylke | ||
| Adm.senter | Lillehammer | |
| Areal | 25 192 km² | |
| Folketal | 186 744 (1. juli 2011) | |
| Nettstad | www.oppland.no | |
| Politikk | ||
| Fylkesordførar | Gro Lundby, Ap (2011) | |
| Fylkesmann | Kristin Hille Valla | |
| Målform | Nøytral | |
| Folketalsutvikling 1951-2010[1] | ||
|---|---|---|
| Oppland fylke på Commons | ||
Oppland er eit fylke midt i Noreg. Det grensar til Sør-Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Buskerud, Oslo, Akershus og Hedmark. Oppland saman med Hedmark, er dei einaste fylka som ikkje har kyst.
Oppland har ein variert natur. Den sørlegaste delen er prega av flate bygder, lenger nord ligg dalføra Gudbrandsdalen og mot vest Valdres. Der ligg og fjellområda Jotunheimen, Reinheimen, Rondane, delar av Breheimen og Dovrefjell. Dei høgaste fjella i Noreg ligg i desse fjellområda.
Innhaldsliste |
[endre] Geografi
Det renn to store og ei mindre elv gjennom Oppland. Frå Lesjaskogsvatnet renn Gudbrandsdalslågen som blir til Mjøsa ved Lillehammer som er Noregs største innsjø. Begna renn gjennom Valdres og Ottaelva renn igjennom Ottadalen.
Det er fire byar i fylket Gjøvik, Lillehammer, Otta og Fagernes. Fylkesadministasjonen ligg på Lillehammer.
Jordbruk, industri og turisme er dei største næringane i fylket.
[endre] Klima
Oppland har eit variert klima, særleg når det kjem til vind og nedbør. Dei fleste busette områda har eit «dalklima» med lite vind og nedbør, kalde vintrar og varme somrar.
I høgda bles det oftast frå mellom sørvest og vest, men den kraftigaste vinden kjem vanlegvis frå nordvest, og denne kan òg slå ned i dalane. I rolege vêrsituasjonar er det terrenget som pregar vinden. Om vinteren vil lufta ofte strøyme frå høgare til lågare nivå, ned dalsider og ut dalføra. Om sommaren bles det ofte dalvind motsett veg, særleg om ettermiddagen.
Middeltemperaturen varierer lite gjennom vinteren. I januar er middeltemperaturen mellom ca. –8 °C og ca. –12 °C både i dalføra og i fjellet. Dei lågaste temperaturane er frå –30 °C til –35 °C, enkelte stader ned mot –40 °C. I juli er middeltemperaturen stort sett mellom 14 °C og 16 °C i dalføra. Fjell rundt 1000 moh. har 10–12 °C, i 2000 moh. er den normale julitemperaturen 3–5 °C. Dei høgaste målte temperaturane nede i dalane er mellom 30 °C og 35 °C.
Nedbøren for året varierer frå kring 700 mm i søraust til 400 mm og til dels mindre i dalstrøka. Heilt nord i Gudbrandsdalen med sidedalane her finn ein dei tørraste områda i landet, som Skjåk, med under 300 mm på eit heilt år. Dette kjem av at området ligg i regnskuggen til dei høge fjellområda kring. Nedbøren aukar med høgda. I sentrale og søraustlege fjell er det rundt 1000 mm på det meste. Det kjem som regle mest nedbør i juli og august, men i fjellet kjem det òg mykje nedbør på vinterstid.
Tåke er vanlegast på hausten og tidleg på vinteren. I dalane er tåka stort lokal og opptrer oftast nær opne elvar og vatn. Tåke i fjellet kjem hovudsakleg av låge skyer som driv inn frå mellom vest og søraust. I dei sentrale fjellområda er det lite tåke.
[endre] Historie
Før Harald Hårfagre samla Noreg var Oppland eit småkongedøme. Nokre kongar av Oppland var
- Eystein, far til Åsa som gifta seg med Halfdan Hvitbeinn i Ynglingasoga
- Halfdan «den gamle» Sveidasson (om lag 750)
- Ivar Halfdansson (om lag 770)
- Eystein «Glumra» Ivarsson, far til Ragnvald Eysteinsson (788)
[endre] Kommunar
| Nr. | Namn | Folketal | Areal km² | Distrikt |
|---|---|---|---|---|
| 0501 | 26 599 | 452,6 | Lillehammer | |
| 0502 | 28 977 | 631,6 | Gjøvik | |
| 0511 | 2 758 | 1 352,2 | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0512 | 2 199 | 2 175,3 | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0513 | 2 285 | 1 976,7 | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0514 | 2 395 | 1 900,3 | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0515 | 3 721 | 1 258,3 | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0516 | 5 847 | 1 098,7 | Midt-Gudbrandsdal | |
| 0517 | 6 005 | 894,8,7 | Nord-Gudbrandsdal | |
| 0519 | 3 208 | 716,2 | Midt-Gudbrandsdal | |
| 0520 | 4 549 | 1 228,8 | Midt-Gudbrandsdal | |
| 0521 | 5 086 | 621,1 | Lillehammer | |
| 0522 | 6 147 | 1 149,7 | Lillehammer | |
| 0528 | 14 599 | 486,3 | Gjøvik | |
| 0529 | 12 832 | 231,6 | Gjøvik | |
| 0532 | 6 349 | 194,9 | Hadeland | |
| 0533 | 8 658 | 272,4 | Hadeland | |
| 0534 | 13 428 | 658,8 | Hadeland | |
| 0536 | 5 836 | 660,3 | Gjøvik | |
| 0538 | 6 707 | 924,6 | Gjøvik | |
| 0540 | 3 173 | 1 076,4 | Valdres | |
| 0541 | 1 373 | 444,7 | Valdres | |
| 0542 | 6 387 | 853,5 | Valdres | |
| 0543 | 2 225 | 421,4 | Valdres | |
| 0544 | 3 178 | 882,6 | Valdres | |
| 0545 | 1 604 | 1 313,6 | Valdres | |
| Totalt | 186 744 | 25 192 | Oppland |
[endre] Kjelder
- Store norske leksikon, snl.no, «Oppland – klima»
[endre] Fotnotar
- ↑ Vertikale strekar markerer grenseendringar. Kjelde: SSB
| Kommunar i Oppland | |
|---|---|
| Dovre · Etnedal · Gausdal · Gjøvik · Gran · Jevnaker · Lesja · Lillehammer · Lom · Lunner · Nord-Aurdal · Nord-Fron · Nordre Land · Ringebu · Sel · Skjåk · Søndre Land · Sør-Aurdal · Sør-Fron · Vang · Vestre Slidre · Vestre Toten · Vågå · Østre Toten · Øyer · Øystre Slidre | |
| Fylke i Noreg | |
|---|---|
| Akershus · Aust-Agder · Buskerud · Finnmark · Hedmark · Hordaland · Møre og Romsdal · Nordland · Nord-Trøndelag · Oppland · Oslo · Rogaland · Sogn og Fjordane · Sør-Trøndelag · Telemark · Troms · Vest-Agder · Vestfold · Østfold | |
