Osp
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Osp | ||
| Systematikk | ||
| Rike: | Plantae | |
| Rekkje: | Magnoliophyta | |
| Klasse: | Magnoliopsida | |
| Orden: | Malpighiales | |
| Familie: | Salicaceae | |
| Slekt: | Populus | |
| Vitskapleg namn | ||
| Populus tremula | ||
Osp (Populus tremula) er eit lauvtre i poppelslekta som er kjend for å skjelva mykje og høglytt med lauvet. Treet veks i Nord-Europa og Asia. I Noreg finn vi nordlegaste førekomsten av osp i Gamvikneset i Finnmark. Det er nordlegaste naturlege førekomsten i verda.
Osp er tradisjonelt blitt brukt til å laga matilåt av, fordi treet ikkje set smak på maten, og held seg lyst og vakkert også når det blir gammalt. Det blir brukt til å laga sikre fyrstikker med liten etterglød, og til å laga cellulose og sponplater.
Bakgrunnsstoff [endre]
- Sjå ospeminermøll