Pickeringitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Pickeringitt

Kobolt-rik pickeringitt frå dei nordlege Slanskéfjella i Prešov-regionen i Slovakia
Generelt
KategoriSulfatmineral
Kjemisk formelMgAl2(SO4)4·22(H2O)
Strunz-klassifisering7.CB.85
KrystallsymmetriMonoklin sfenoidal
H-M-symbol: (2)
Romgruppe: P 2
Einingscellea = 20.8 Å, b = 24.2 Å, c = 6.18 Å; β = 95°; Z=4
Identifikasjon
Fargefargelaus, kvit; kan ha tonar av gul, grøn, eller raud på grunn av ureinleikar
KrystallformSjeldan som nålforma krystallar, radiale eller matteaktige samlingar; typisk som skorper og utfellingar
KrystallsystemMonoklin
KløyvDårleg på {010}
BrotMuslig
Mohs hardleiksskala1.5
Glansglasaktig
TransparensDelvis gjennomsiktig
Spesifikk vekt1.73–1.79
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksnα = 1.476 nβ = 1.480 nγ = 1.483
Dobbeltbrytingδ = 0.007
2V-vinkelMålt: 60°
OppløyselegheitFullstendig oppløyseleg i vatn
Kjelder[1][2][3]

Pickeringitt er eit fibrig mineral med silkeaktig glans og oftast kvitt. Det har den kjemiske formelen MgAl2(SO4)4· 22H2O. Mineralet vert danna sekundært ved forvitring av pyrittførande bergartar.

Det vart først skildra i 1844 etter ein førekomst i Cerros Pintados i Pampa del Tamarugal i provinsen Iquique, regionen Tarapacá i Chile. Det vart kalla opp etter den amerikanske språkforskaren og filologen John Pickering (1777–1846).[2]

Det er skildra frå Fåvang. Førekomsten av naturlege sulfat i Gudbrandsdalen (sjå òg halotrichitt) har vore kjent i fleire hundre år. Dei vart tidlegare brukt av den lokale folkesetnaden ved farging av tekstil. Det lokale namnet på salta er «hakkemette».

Kjelder[endre | endre wikiteksten]