Rossbybølgje

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Planetær bølgje)

Rossbybølgjer (eller planetære bølgjer) er storskala rørsler i havet eller atmosfæren som blir skapt av endringar av corioliskrafta med breiddegraden. Bølgjene blei først oppdaga i atmosfæren i 1939 av Carl-Gustaf Arvid Rossby som seinare forklarte rørsla deira.

Planetære bølgjer[endre | endre wikiteksten]

Rossbybølgjer har ein fasefart (farten til bølgjetoppane) som alltid går vestover. Gruppefarten (assosiert med energifluksen) til bølgja kan derimot ha ein annan retning. I hovudsak har kortare bølgjer ein gruppefart i austleg retning, medan lange bølgjer har ein gruppefart mot vest.

Ein snakkar om «barotrope» og «barokline» rossbybølgjer for å skilje mellom den vertikale strukturen deira. Barotrope rossbybølgjer varierer ikkje vertikalt og har den høgaste forplantingsfarten. Dei barokline bølgjene er seinare med ein fart på berre eit par centimeter i sekundet eller mindre.

Atmosfæriske bølgjer[endre | endre wikiteksten]

Rossbybølgjer i atmosfæren kan ein lett observere som storskala svingingar i jetstraumen. Når desse svingingane blir ekstra store kan dei skilje frå kvarandre kalde og varme luftmassar og danne lågtrykk og høgtrykk.

Fasefarten er gitt ved:

Der c er bølgjefarten, u er den midla vestlege vinden, er rossbyparameteren, og k er det totale bølgjetalet.

Havbølgjer[endre | endre wikiteksten]

Både barotrope og barokline rossbybølgjer i havet skapar variasjonar i høgda på havoverflata, men bølgjelengda til bølgjene har vore svært vanskeleg å måle før ein fekk satellittar som kunne måle denne høgda. Barokline bølgjer fører til store endringar i termoklinen i havet, ofte fleire titals meter. Satellittobservasjonar har vist at Rossbybølgjer, særleg på lågare og midlare breiddegrader, kan bruke månadar og til og med år på å krysse store hav som Stillehavet.

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  • Rossby, C-G (1939), Relation between variations in the intensity of the zonal circulation of the atmosphere and the displacements of the semi-permanent centers of action, J. Marine Research pp38-55
  • Platzman, G (1968) The Rossby wave, Quart. J. Roy. Meteorol. Soc. pp94-248
  • Dickinson, R E (1978) Rossby waves - long-period oscillations of oceans and atmospheres, Ann. Rev. Fluid Mech. pp10-195

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]