Pyrrhotitt
| Pyrrhotitt | |||
 Pyrrhotitt – Santa Eulalia-gruva (Chihuahua) Mexico (7,5 x 7cm) | |||
| Generelt | |||
|---|---|---|---|
| Kategori | Mineral | ||
| Kjemisk formel | Fe1-xS (x = 0 til 0.2) | ||
| Strunz-klassifisering | 02.CC.10 | ||
| Krystallsymmetri | Monoklin prismatisk H-M-symbol: (2/m) Romgruppe: A2/a | ||
| Einingscelle | a = 11.88 Å, b = 6.87 Å, c = 22.79 Å; β = 90.47° Z = 26 | ||
| Identifikasjon | |||
| Farge | Bronse, mørkebrun | ||
| Krystallform | Søyleforma eller prismatisk i heksagonal prisme; massive til korna | ||
| Krystallsystem | Monoklin, med heksagonale polytypar | ||
| Kløyv | Fråverande | ||
| Brot | Ujamn | ||
| Mohs hardleiksskala | 3,5–4,5 | ||
| Glans | Metallisk | ||
| Strekfarge | Mørkegrå – svart | ||
| Spesifikk vekt | 4,58–4,65, snitt 4,61 | ||
| Optiske eigenskapar | |||
| Brytingsindeks | Ugjennomsiktig | ||
| Smeltbarheit | 3 | ||
| Oppløyselegheit | Oppløyseleg i saltsyre | ||
| Andre eigenskapar | Svakt magnetisk, kraftig magnetisk ved oppvarming; ikkje-luminescent, ikkje-radioaktiv | ||
| Kjelder | [1][2] | ||
Pyrrhotitt, pyrrhotin eller magnetkis er eit ertsmineral med bronseaktig farge og metallisk glans. Det består av jarn og svovel. og formelen kan skrivast Fe1−xS, sidan strukturen er defekt og det alltid er for lite jarn til stades. Dei magnetiske eigenskapane og krystallsymmetrien varierer med samansetjinga og fordelinga av dei tomme posisjonane i krystallgitteret.
Pyrrhotitt finst i store førekomstar knytt til gabbrobergartar (noritt), som regel i lag med nikkelmineralet pentlanditt og noko chalkopyritt (koparkis) og stundom platinamineral. Pentlandittførande pyrrhotittførekomstar er difor av stor tyding som nikkelmalm.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Raade, Gunnar (14. februar 2009), «Pyrrhotitt», Store norske leksikon, henta 14. februar 2014
