Radium

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
88 FranciumRadiumActinium
Ba

Ra

Ubn
Generelle eigenskapar
Namn, kjemisk symbol,
atomnummer
Radium, Ra, 88
Kjemisk serie Jordalkalimetall
Gruppe, periode, blokk 2, 7, s
Tettleik, hardleik 5500 kg/m3, (?) (ikkje SI)
Utsjånad Sølvkvitt
Radium
Atomeigenskapar
Atommasse 226,0254 u (ikkje SI)
Atomradius (berekna) 215 pm
Kovalent radius 145 pm
Ioneradius 143 pm (ladning: +2)
van der Waals radius (?) pm
Elektronkonfigurasjon [Rn]7s2
Elektron per energinivå 2, 8, 18, 32, 18, 8, 2
Oksidasjonstrinn (oksid) +2 (sterk base)
Krystallstruktur Kubisk romsentrert
Fysiske eigenskapar
Tilstandsform Fast stoff
Smeltepunkt 973 K (700°C)
Kokepunkt 2010 K (1737°C)
Molart volum 41 cm3/mol
Fordampingsvarme 113 kJ/mol
Smeltevarme 8,5 kJ/mol
Damptrykk 100 000 Pa ved 1799 K
Ljodfart (?) m/s ved °C
Diverse eigenskapar
Elektronegativitet 0,9 (Paulings skala)
Spesifikk varmekapasitet 27,1 J/(kg·K)
Elektrisk konduktivitet 1 MS/m
Termisk konduktivitet 18,6 W/(m·K)
Ioniseringspotensial 509,3 kJ/mol
979,0 kJ/mol
Mest stabile isotopar
Iso-
top
Naturleg
førekomst
Halverings-
tid
 (ikkje SI)
NM NE MeV
(ikkje SI)
NP
226Ra (spor) 1602 år α 4,871 222Rn
228Ra (kunstig) 6,7 år β 0,046 228Ac
SI-einingar og STP er brukt unntatt der det er avmerkt

Radium er eit radioaktivt grunnstoff med kjemisk symbol Ra og atomnummer 88. Det høyrer til jordalkalimetalla i gruppe 2 i periodesystemet.

Eigenskapar[endre | endre wikiteksten]

Radium kan sjå nesten heilt kvitt ut, men blir svartare om ein utset det for luft.

Ein finn små mengder av stoffet i uranførekomstar. Den mest stabile isotopen av stoffet er Ra-226, som har ei halveringstid på 1602 år og blir brote ned til radon.

Bruk[endre | endre wikiteksten]

Ein bruker radium til å produsera radon til strålebehandling av kreft, noko som har gjeve namn til det norske Radiumhospitalet.

Stoffet er svakt sjølvlysande og vart derfor ei tid brukt til å måla visarar på klokker og måleinstrument. Dette slutta ein med på 1920-talet etter at meir enn hundre tidlegare målarar hadde døydd av å utsetjast for strålinga.

Blanda med beryllium gjer radium frå seg nøytron og kan brukast i fysikkeksperiment.

Sjå også[endre | endre wikiteksten]