Ramslauk
| Ramslauk | ||
| Systematikk | ||
| Rike: | Plantae | |
| Rekkje: | Magnoliophyta | |
| Klasse: | Liliopsida | |
| Orden: | Asparagales | |
| Familie: | Amaryllidaceae | |
| Underfamilie: | Alliaceae | |
| Slekt: | Allium | |
| Art: | A. ursinum | |
| Vitskapleg namn | ||
| Allium ursinum | ||
Ramslauk (Allium ursinum) eller bjørnelauk er ein plante i laukslekta i påskeliljefamilien som veks vilt i Noreg. Han veks helst i skuggefull lauvskog langs kysten. For å få nytte ut lyset i skogbotnen startar veksten tidleg om våren. Plantane visnar gjerne tidleg då det om sommaren vert lite lys i skogen.
Blomane er samla i ein stor rund skjerm på toppen av stengelen. Dei er kvite med seks spisse kronblad. Lauken er samasett av berre to blad. Dei held fram å vekse over jorda. Dei får lang stilk. Blada har sterkare grønfarge enn andre laukplanter. Den runde frukta har seks frø.
Tradisjonelt har ramslauken vorte lite brukt. I seinare tid vert han, tilliks med andre laukplanter, brukt til å setje smak på matrettar.
Ramslauken har gitt namn til mange lokale stader. Planten har vore godt kjend fordi han set smak på mjølka når dyr, kyr og geiter, et han under beiting. Det kan føre til av mjølka må kasserast.
Ein kjenner til at ramslauk har vorte brukt mot innvolsorm hjå folk og dyr.
Kjelder [endre]
- Høeg, Ove Arbo: Planter og tradisjon. Universitetsforlaget, 1975
- Rolf Jonsson: Ville blomster i skog og mark 1975 ISBN 82-05-09285-0
Bakgrunnsstoff [endre]
- Johannes Lid og Dagny Tande Lid (1994) «Alliáceae. Laukfamilien» – i: Norsk flora, 6. utg., s. 714 – Det norske Samlaget, Oslo.