Rana kommune

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
(Omdirigert frå Rana)
Rana kommune
kommune
Kommunevåpen
Land  Noreg
Fylke Nordland
Adm.senter Mo i Rana
Areal 4 461 km²
 - land 4 232 km²
 - vatn 229 km²
Folketal 25 994  (1. januar 2024)
Målform Nøytral
Ordførar Geir Waage (Ap)
Kommunenr. 1833
Kart
Rana kommune
66°22′00″N 14°20′00″E / 66.366667°N 14.333333°E / 66.366667; 14.333333
Wikimedia Commons: Rana, Norway
Nettstad: www.rana.kommune.no

Rana er ein kommune i Nordland fylke. Administrasjonssenteret er Mo. Det norrøne namnet var Radund som truleg har samanheng med adjektivet «radr» som tyder 'rask, snøgg'.

Geografi[endre | endre wikiteksten]

Rana kommune er Noregs fjerde største kommune i utstrekning og den tredje største i Nord-Noreg i høve innbyggartal. I sør grensar Rana til Hemnes og Leirfjord kommune, i aust til Storuman og Sorsele kommuner i Sverige, i vest til Rødøy, Meløy og Nesna kommune, og i nord til Saltdal og Beiarn kommune. Rana er prega av store fjellområde og mange dalføre. Store delar av Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark ligg i Rana kommune. Ranelva som munnar ut ved Selfors følgjer Dunderlandsdalen nordaustover gjennom ein stor del av kommunen. I sidedalen Røvassdalen ligg fleire kjende kalksteinsgrotter. Grønligrotta og Sætergrotta er opne for publikum.

For meir om dette emnet, sjå Høgaste fjella i Rana.

Andre vassdrag, innsjøer og fjorder[endre | endre wikiteksten]

Tettstader i Rana[endre | endre wikiteksten]

Forstader til Mo[endre | endre wikiteksten]

Bygder og grender[endre | endre wikiteksten]

Næringsliv[endre | endre wikiteksten]

Ranasamfunnet har i lang tid vore prega av bergverksdrift og industri. Nord i kommunen, ved svenskegrensa ligg Nasa sølvgruver (nedl.). Ved Storforsheia har Dunderland Iron Ore Company (mellom 1902 og 1947) og Rana Gruber (frå 1937) drive ut malm. Denne malmen vart ein periode nytta i produksjonen til Norsk Jernverk på Mo, men blir no skipa ut. I dag har Mo industripark (MIP)tilhald i dei gamle lokala til Norsk Jernverk. Det finske firmaet Ruukki driv i dag med stålproduksjon her. Mo var frå gamalt av marknadsplass, og på 1800-talet etablerte L. A. Meyer seg som kjøpmann på Mo. I dag er Mo det største handelssentrum på Helgeland. Rana har store skogressursar og ein del landbruk.

Dialekt[endre | endre wikiteksten]

Dialekten i Rana, ranværing, har både vestnorske og austnorske språktrekk. Tradisjonell ranværing har til dømes kløyvd infinitiv (austnorsk trekk). Gamle jamnvektsord har i hovudsak a-ending (å vara, å søva, å løva), medan overvektsord er apokoperte: å hiv, å skriv, å bit. Unntak er verbstammer som endar på -j: å herje, å belje, å hesje, å delje. I bymålet (dialekta på Mo og omegn) og hos ungdom finst desse dialektmerka mest ikkje lenger. Ranværing har tjukk l av norrøn rd og l. Personleg pronomen 1. person eintal er eg, nektingsadverb er ikkje eller ittje (unge menneske seier ofte ikke).

Kjende ranværingar[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne geografiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.