Riksmål

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Nobelprisvinnaren Bjørnstjerne Bjørnson innførde namnet riksmål i Noreg og grunnla Riksmålsforbundet.

Riksmål er eit eldre namn på bokmål som vart innført av Bjørnstjerne Bjørnson i 1899 og nytta fram til namneskiftet i 1929. Seinare har riksmål vorte ei eiga målform skild frå bokmålet, og i dag viser riksmål til ei privat rettskriving, normert av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur og fremja av Riksmålsforbundet.

Ordsoge[endre | endre wikiteksten]

«Riksmål» er eit omgrep innlånt frå dansk, der ordet vart bruka som omgrep for skriftspråket og det dialektfrie standardtalemålet frå slutten av 1800-talet. Opphavleg er riksmål altså eit generelt omgrep for den offisielle målforma i eit land og/eller eit språk som blir bruka som norm over alt i landet. Synonym til riksmål i denne tydinga inkluderer «bokmål» (som før 1929 kunne brukast om både «riksmål» og «landsmål», båe i motsetnad til norske dialektar), «riksspråk», «offisielt språk» og «standardspråk». Bruken av «riksmål» som eit generelt omgrep for riksspråk er forelda på norsk.[1]

Riksmål som særskilt skriftspråk[endre | endre wikiteksten]

Sidan 1899 har riksmål vorte bruka i Noreg som namnet på den først danske språkforma, seinare om språket til den mest danskprega fløya av skriftkulturen i landet i motsetnad til landsmål/nynorsk, og seinare (frå 1938) òg i motsetnad til delar av bokmål, såkalla samnorsk. Denne fløya er representert ved Riksmålsforbundet (stifta 1907) og har sidan 1953 blitt privat normert av Det Norske Akademi for Språk og Litteratur.

I tida frå 1907 til 1929 var riksmål det offisielle namnet på den norske målforma som i rettskrivinga av 1907 og rettskrivinga av 1917 vart definert som eiga målform uavhengig av dansk, og som frå 1929 fekk namnet «bokmål». Rettskrivingsreformene i 1907 og 1917 gjorde at riksmålet vart skrive meir i samsvar med den dansk-norske danna daglegtala.

Kjende norske riksmålsforfattarar[endre | endre wikiteksten]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. riksmål. – riksspråk i Store Norske Leksikon

Referansar[endre | endre wikiteksten]


Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Coward, Gorgus (1986): Riksmålsgrammatikk
  • Guttu, Tor (red.) (1994): Riksmålsordlisten, Oslo: Riksmålsforbundet, 6. utg.
  • Guttu, Tor (red.) (1999): Norsk ordbok, Oslo: Kunnskapsforlaget
  • Norsk Riksmålsordbok, utg. i 4 bd. 1937-57 med to supplementsband i 1995, Oslo: Riksmålsvernet/Det Norske Akademi (etter 1981)