Romfartøyet Apollo

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Edit-find-replace.svg Ikkje omsett: Denne artikkelen er ikkje ferdig omsett frå engelsk enno. Hjelp oss gjerne med å gjera omsetjinga ferdig!
Illustrasjonsbilete over romfartøyet Apollo.

Romfartøyet Apollo vart utvikla for apollo-programmet som var meint å sende amerikanske astronautar til månen og attende. Russarane arbeida med eit tilsvarande program og det var viktig prestisje for amerikanarane å vere først.

Romfartøyet hadde plass til tre astronautar og bestod av to modular: Ein kommando/service-modul og sjølve månelandaren. Kommando og service-modulen vart verande i bane rundt månen, medan månelandaren landa på måneoverflata.

Noverande stad for romfartøya[endre | endre wikiteksten]

AS-202 Command Module - USS Hornet, Alameda, California

Apollo 1 Kommandomodul - Langley Research Center, Hampton, Virginia

Apollo 5 Månelandar - Brunnen opp i jordatmosfæren

Apollo 6 Kommandomodul - Fernbank Science Center, Atlanta, Georgia

Apollo 7 Kommandmodul - Frontiers of Flight Museum, Dallas, Texas

Apollo 8 Kommandomodul - Museum of Science and Industry (Chicago), Chicago, Illinois

Apollo 9 Kommandomodul Gumdrop - San Diego Air & Space Museum, San Diego, California

Apollo 9 Månelandar Spider - Brunnen opp i jordatomsfæren

Apollo 10 Kommandomodul Charlie Brown - Science Museum, London, England

Apollo 10 Månelandar Snoopy - Nedstigingsmodulen krasjlanda på Månen; Oppstigingsmodulen går i bane rundt sola

Apollo 11 Kommandomodul Columbia - National Air and Space Museum, Washington, D.C.

Apollo 11 Månelandar Eagle - Nedstigingsmodulen står igjen på måneoverflata. Oppstigingsmodulen vart forlaten i månebane den 21. juli 1969 kl. 23:41 UT, krasjlanda til slutt på Månen.

Apollo 12 Kommandomodul Yankee Clipper - Virginia Air and Space Center, Hampton, Virginia

Apollo 12 Månelandar Intrepid - Nedstigningsmodulen står igjen på måneoverflaten ascent stage struck Moon on 20. november 1969 kl. 22:17:17.7 UT 3.94 S, 21.20 W

Apollo 13 Kommandomodul Odyssey - Kansas Cosmosphere and Space Center, Hutchinson, Kansas

Apollo 13 Månelandar Aquarius -Brunnen opp i jordatmosfæren

Apollo 14 Kommandomodul Kitty Hawk - Astronaut Hall of Fame, Titusville, Florida

Apollo 14 Månelandar Antares - Nedstigingsmodulen står igjen på måneoverflata. ascent stage struck Moon on 7. februar 1971 kl. 00:45:25.7 UT 3.42 S, 19.67 W

Apollo 15 Kommandomodul Endeavour - National Museum of the United States Air Force, Wright-Patterson Air Force Base, near Dayton, Ohio

Apollo 15 Månelandar Falcon - Nedstigingsmodulen står igjen på måneoverflata. ascent stage struck Moon on 4. august 1971 kl. 03:03:37.0 UT 26.36 N, 0.25 E

Apollo 16 Kommandomodul Casper - U.S. Space & Rocket Center, Huntsville, Alabama

Apollo 16 Månelandar Orion - Nedstigingsmodulen står igjen på måneoverflata. ascent stage jettisoned on 24. april 1972, loss of attitude control made targeted impact impossible, impact site unknown

Apollo 17 Kommandomodul America - Johnson Space Center, Houston, Texas

Apollo 17 Månelandar Challenger - Nedstigingsmodulen står igjen på måneoverflata. ascent stage struck Moon on 15. december 1972 kl. 06:50:20.8 UT 19.96 N, 30.50 E

Apollo-Soyuz Kommandomodul - California Science Center, Los Angeles, California

Apollo-Soyuz Testmodul Kommando - Kennedy Space Center, Merritt Island, Florida

Skylab 2 / Kommandomodul for det første mannskapet - National Museum of Naval Aviation, Pensacola, Florida

Skylab 3 / Kommandomodul for det andre mannskapet- NASA John H. Glenn Research Center at Lewis Field, Cleveland, Ohio

Skylab 4 / Kommandomodul for det tredje mannskapet- National Air and Space Museum, Washington, D.C.


Merknad 1: Servicemodulen for alle Apollo-romfartøy vart kasta av like før jordatmosfæren, så alle har brent opp i atmosfæren.

Merknad 2: Månebanar er generelt ustabile, så modular kasta av i bane rundt månen ville eventuelt kræsjlanda på ein ukjent stad.