Sandefjord kyrkje

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sandefjord kyrkje
Sandefjord kirke
Foto: Pawel Szubert
Kyrkjesamfunn Den norske kyrkja
Bispedøme Tunsberg
Prosti Sandefjord
Sokn Sandefjord
Fellesråd Sandefjord
Type Langkyrkje
Arkitekt Carl Michalsen
Teknikk Mur
Material Teglstein
Innvigd 23. oktober 1903[1]
 - Endringar Rest. 1937, 1960, 2002–03
Tårn I sør, 60 meter høgt
Klokker 3, Olsen Nauen, 1903; klokkespel frå 1931 med 25 klokker
Preikestol 1903, teikna av arkitekten
Døypefont 1903, av kvit marmor
Altartavle Dagfin Werenskiold, 1963
Orgel Marcussen & Søn, 1979 (kororgel: Paul Ott)
Sitjeplassar 600
Diverse Glasmåleri av Terje Grøstad (1993, 2003 og 2010) og Miksa Róth. Bronsedører ved inngangen av Reiulf Renberg. Minnetavle med namn på krigsofre i våpenhuset.
Kart
Sandefjord kyrkje
59°07′59″N 10°13′18″E / 59.13305111°N 10.22165194°E / 59.13305111; 10.22165194
Wikimedia Commons: Sandefjord kirke

Sandefjord kyrkje er ei langkyrkje frå 1903 i Sandefjord kommune i Vestfold.

Kyrkja avløyste ei trekyrkje frå 1872 (teikna av Jacob Wilhelm Nordan) som gjekk med i den store bybrannen 16. mars 1900.

Bronsedørene ved inngangen i sør
Foto: Pawel Szubert

Altartavla vart laga av Dagfin Werenskiold i 1960–63 og er den tredje i kyrkja på drøyt 100 år. Tavla har 17 biletfelt med scener frå Jesu liv.

Det er kyrkjegard (frå 1883) ved kapellet (frå 1884) nord for kyrkja, men hovudgravplass for byen er ved Orelund kapell.

Fotnotar[endre | endre wikiteksten]

  1. Iflg. jubileumsboka. Enkelte stader vert det vist til 23. september, men det kan stamme frå ein skrivefeil.

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

  • Larsen, Einar Krohn (2003). Et landemerke på prestegårdsgrunn. Sandefjord kirke 100 år 1903-2003. Sandefjord. 
  • I ditt lys ser vi lys. En orientering om kirkebygg i Sandefjord. 1969. s. 6-9. 
  • Rasmussen, Alf Henry (1993). Våre kirker. Norsk kirkeleksikon. Kirkenær: Vanebo forlag. s. 556. ISBN 82-7527-022-7. 
  • Øverland, Olava; Mellin, Bo Aje (1995). Våre altertavler. Oslo: Det Norske Samlaget. s. 132-133. ISBN 82-521-4500-0. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]