Saponitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Saponitt

Saponitt (lysegrøn) blanda med kamositt (mørk grøn) og kopar
Generelt
KategoriFylosilikat
Smektittgruppa
Kjemisk formelCa0.25(Mg,Fe)3((Si,Al)4O10)(OH)2·n(H2O)
Strunz-klassifisering9.EC.45
KrystallsymmetriMonoklin prismatisk
H-M-symbol: (2/m)
Romgruppe: C 2/m
Einingscellea = 5.3 Å, b = 9.14 Å, c = 16.9 Å; β = 97°; Z = 2
Identifikasjon
FargeKvit, gul, raud, grøn, blå
Krystallformkorna - Massiv
KrystallsystemMonoklin
Kløyv{001} perfekt
FastleikSprø tørr, plastisk når vasshaldig
Mohs hardleiksskala1.5
Glansfeittete, matt
StrekfargeKvit
TransparensGjennomskinneleg
Spesifikk vekt2.24 - 2.30
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksnα = 1.479 - 1.490 nβ = 1.510 - 1.525 nγ = 1.511 - 1.527
Dobbeltbrytingδ = 0.032 - 0.037
PleokroismeX = fargelaus, lysegul til grøn-brun; Y = Z = fargelaus, grønaktig brun til mørkebrun
2V-vinkelUtrekna: 20° til 26°
Kjelder[1][2][3]

Saponitt er eit leirmineral som tilhøyrer smektitt-gruppa, det vil sei det er eit sjiktsilikat med utbyttbare kation mellom sjikta.

Saponitt vart først skildra i 1840 etter ein førekomst i Lizard Point i Landewednack i Cornwall i England.[2]

I Noreg er det mellom anna kjent frå Veo i Jotunheimen og Sirevåg ved Flekkefjord.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • «saponitt». Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Saponitt