Sotho
| Sotho Sesotho | ||
| Klassifisering | Niger-kongo-språk Atlantisk Volta-kongo-språk Benue-kongo-språk Bantuspråk Eigentleg bantuspråk Sentralt Sørlege/Sone S Sotho-tswana Sotho-tswana-språk | |
| Bruk | ||
| Tala i |  Lesotho Sør-Afrika
| |
| Sothotalande i alt | 6 025 000[1] | |
| Skriftsystem | Det latinske alfabetet | |
| Språkkodar | ||
| ISO 639-1 | st | |
| ISO 639-2 | sot | |
| ISO 639-3 | sot | |
|
| ||
| Wikipedia på sotho | ||
Sotho, eller sesotho som det blir kalla av sine eigne talarar, er eit bantuspråk som blir tala av basothoar i Sør-Afrika og Lesotho. Det er offisielt språk i begge landa. I Lesotho er sotho majoritetsspråk og blir tala av rundt åttifem prosent, medan i Sør-Afrika er rundt åtte prosent av innbyggjarane sothotalande. Til saman har språket mellom seks og sju millionar talarar.
Klassifisering[endre | endre wikiteksten]
Sotho høyrer til sotho-tswana-språkgruppa av bantuspråk. Språket er også kjend som sørleg eller sør-sotho, og utgjer ei grein av språkgruppa. Nord-sothospråka eller sepedi er ei anna grein snakka i Sør-Afrika, medan den siste er setswana som blir tala i Sør-Afrika og Botswana.
Grammatikk[endre | endre wikiteksten]
Sotho er eit agglutinerande språk som byggjer opp ord ved hjelp av affiks og bøyingar. Det er eit SVO-språk med subjekt-verbal-objekt som standard setningsoppbygging. Rekkjefølgja kan endrast for å leggja vekt på ulike delar av predikatet.
Substantiv blir delte inn i 18 ulike ordklassar som blir markerte med ulike prefiks. Som andre bantuspråk har sotho samsvarsbøyiing mellom dei ulike ordklassane og verb, pronomen og adjektiv.
Skriftspråk[endre | endre wikiteksten]
Sotho blir skrive med det latinske alfabetet. Skriftspråket blei først utvikla på 1800-talet av misjonærar frå Société des missions évangéliques de Paris til bibelomsetjingar. Skriftspråket blei dermed påverka av fransk ortografi.
Rettskrivinga i Lesotho og Sør-Afrika skil seg noko frå kvarandre i mellom anna val av bokstavar, uttrykking av nasalar i stavingsbyrjingar og i mindre grad i orddeling. I oversynet under er det brukt sørafrikansk ortografi.
Sotho-alfabetet[endre | endre wikiteksten]
| Teikn | IPA | Merknad | Døme |
|---|---|---|---|
| a | ɑ | ho abela å senda ut | |
| b | b | lebese mjølk | |
| bj | /bʒ/ | ho bjarana å knusa | |
| /bj/ | ? | ||
| d | [d] | allofon av /l/ som berre opptrer framfor dei tronge vokalane (/i/ and /u/) | Modimo God |
| e | ɪ | ho leka å prøva | |
| e | ho jwetsa å fortelja | ||
| ɛ | ho sheba å sjå | ||
| f | f | ho fumiana å finna | |
| fj | /fʃ/ | finst berre i korte passivformer av verb som sluttar med fa; alternativ sh | ho bofjwa å bli bundne |
| h | h or ɦ | desse lydane er allofonar | ho aha å byggja |
| hl | ɬ | ho hlahloba to examine | |
| i | i | tho bitsa å ropa på | |
| j | ʒ | mo jlefa arving | |
| d͡ʒ | alternativ til frikativen /ʒ/ | ho ja å eta | |
| k | kʼ | uaspirert | boikarabelo ansvar |
| kh | k | heilt aspirert, finst for det meste i gamle lånord frå ngunispråk og i ideofonar | lekhokho skorpe i gryte |
| kg | x | sekgo spider | |
| kx | alternativ til den velare frikativeen | kgale for lenge sidan | |
| l | l | opptrer ikkje framfor (/i/ eller /u/), der han blir /d/ | selepe øks |
| m | m | ho mamaretsa å lima | |
| n | n | lenaneo | |
| ng | ŋ | kan opptre først i ord | lengolo brev |
| ny | ɲ | som i spansk el niño | ho nyala å gifta seg |
| o | ʊ | potso spørsmål | |
| o | pontsho prov | ||
| ɔ | mongolo skrift | ||
| p | pʼ | uaspirert | pitsa gryte |
| ph | p | aspirert | phuputso undersøking |
| pj | /pʃʼ/ | alternativ tj | ho pjatla å koka godt |
| pjh | /pʃʰ/ | aspirert versjon av lyden ove; alternativ tjh | mpjhe struts |
| q | ǃ | radikal | ho qoqa å prata |
| qh | ǃ | aspirert | leqheku eldre person |
| nq | ǃ | nasal, ofte uttalt som radikal klikkelyd | ho nqosa å skulda |
| r | ʀ | moriri hår | |
| s | s | Sesotho | |
| sh | ʃ | Moshweshwe Moshoeshoe I | |
| t | tʼ | uaspirert | botala grønheit |
| th | t | tharollo løysing | |
| tj | t͡ʃʼ | ntja hund | |
| tjh | tʃ | ho ntjhafatsa å fornya | |
| tl | t͡ɬʼ | ho tlatsa å fylla | |
| tlh | tɬ | finst berre som ei nasal form av, eller alternativ til, hl | tlhaho natur |
| ts | t͡sʼ | ho tsokotsa å skylla | |
| tsh | ts | aspirert | ho tshoha å reddast |
| u | u | tumo berømtheit | |
| w | w | sewa epidemi | |
| y | j | ho tsamaya å gå |
Litteratur[endre | endre wikiteksten]
Sotho har ein rik munnleg litteratur som omfattar myter, epos, soger, historiske hendingar, dikt, songar og ordtak. Desse tekstane blei først skrivne ned av europeiske misjonærar frå 1830-talet. Eit døme på ei viktig samling sothosoger er Litsomo tsa Basotho ('Sogene til basothoane') som blei gjevne ut i to delar av presten E. Jacollett i 1909 og 1911.
Av nyare litteratur kan nemnast romanen Chaka av Thomas Mofolo frå 1925, som er omsett til fleire språk.
Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
- Denne artikkelen bygger på «Sotho language» frå Wikipedia på engelsk, den 22. april 2012.
- Denne artikkelen bygger på «Sotho orthography» frå Wikipedia på engelsk, den 22. april 2012.
- Fotnotar