Sjonglering

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Animasjon av sjonglerings- mønsteret fontene gjort med ti ballar.
Det er vanleg å sjonglera med fargerike, lett handterbare ballar.

Sjonglering er ofte brukt som eit paraplyomgrep for fleire typar manipulering av objekt, der det er eit mål å gjere rørsler som er uvanlege, vanskelege eller vakre.

Meir spesifikt refererer sjonglering til gjentatte kast og mottak av objekt som ballar, kjegler og ringar.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Sjongleringskunsten går tilbake til ca. 1500 f.kr. (kanskje endå tidlegare). Bilete av sjonglørar har vore funne i egyptiske graver, og sjonglørar var aktive i romarriket.

Triks[endre | endre wikiteksten]

Ein hovudaktivitet blant sjonglørar er å lære seg nye triks. Mange triks (spesielt innan ballsjonglering) kan forklarast med notasjonssystem som siteswap og beatmap, mens andre treng ein meire informasjon for å skildre.

Det grunnleggjande sjongleringsmønsteret for eit odde tal ballar er kaskade. Kvar hand kastar annankvar ball til motsett hand, i eit horisontalt åttetalsmønster. For det vanlege partalsmønsteret fontene ser det ganske likt ut, men her byter aldri ballane hender.

Andre former for sjonglering[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

  • Sjonglering.com - Norsk side med informasjon om triks, klubbar og arrangement.
    Spire Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.