Sjuja
| Sjuja Шуя |
|||
|---|---|---|---|
|
|||
| Plassering | |||
|
|
|||
|
|
|||
| Styresmakter | |||
| Land | |||
| Føderasjonssubjekt | Ivanovo oblast | ||
| Først nemnt i Bystatus |
1393 1778 |
||
| Borgarmeister | Aleksander Maslov | ||
| Geografi | |||
| Flatevidd - By |
33 km² |
||
| Innbyggjarar - Totalt (2008) - folketettleik |
58 949 1 786,3 /km² |
||
| Koordinatar | Koordinatar: | ||
| Høgd over havet | 100 moh | ||
| Tidssone - Ved sommartid |
MSK (UTC+3) MSD (UTC+4) |
||
| Diverse annan informasjon | |||
| Postnummer | 155900–155912 | ||
| Retningsnummer (tlf) | (+7)49351 | ||
| Nettstad: www.okrugshuya.ru | |||
Sjuja (russisk Шу́я) er ein by i Ivanovo oblast i Russland med om lag 60 000 innbyggjarar. Han ligg ved elva Teza, rundt 25 km søraust for Ivanovo.
Historie [endre]
Sjuja vert nemnt første gang i historiske dokument i 1393. Frå 1403 vart området heldt av ei gren av huset Suzdal, som fekk namnet sitt «Sjuiskij» etter byen. I 1539 vart byen plyndra av Safagäräy av Kazan. I 1566 vart han overteken av Ivan den grufulle som hans personlege eigedomen i opritsjnina. I 1722 vart byen vitja av Peter den store, som starta tekstilframstilling i byen. Innan 1800-talet hadde Sjuja vorte ein av dei største sentra for handsaming av lin, sjølv om den sida er vorte overgått av nabobyen Ivanovo.
Nikolo-Sjartomskijklosteret, som ligg tolv kilometer frå Sjuja, er eit av dei største klostra i Russland. Klosteret vart første gang nemnt i 1425. Det har ein katedral frå 1652 og eit refektorium frå 1678. Klokketårnet i Gjenoppstandelseskatedralen er det høgaste frittstående klokketårnet i verden.
Bakgrunnsstoff [endre]
- Nikolo-Sjartomskijklosteret (russisk)
- Mikhail Frunze-museet (russisk)
|
|
||
|---|---|---|
| Administrativt senter: Ivanovo | ||
| Furmanov · Gavrilov Posad · Jurjevets · Juzja · Kinesjma · Kokhma · Komsomolsk · Navoloki · Pljos · Privolzjsk · Putsjezj · Rodniki · Sjuja · Tejkovo · Vitsjuga · Zavolzjsk | ||