Slaget ved Speyerbach

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Slaget ved Speyerbach
Del av den spanske arvefølgjekrigen

Dato 15. november 1703
Stad Vest for Speyer, i dagens Tyskland
Resultat Fransk siger
Partar
Flagget til Hessen Hessen-Kassel
Kurfyrstedømet Pfalz
 Frankrike
Kommandantar
Fredrik I av Hessen-Kassel
John Ernst av Nassau-Weilburg
Camille d'Hostun, duc de Tallard
Styrkar
ukjend ukjend
Tap
6 000 drepne eller skadde
2500 fangar
3 500 - 4 000 drepne eller skadde
Den spanske arvefølgjekrigen
Flamske og rhinske felttog
Friedlingen – Kehl – Ekeren – Höchstädt – Speyerbach – Schellenberg – Blenheim – Elixheim – Ramillies – Stollhofen – Oudenarde – Beachy Head – Lizard Point – Wijnendale – Lille – Malplaquet – Bouchain – Denain

Italienske felttog
Carpi – Chiari – Cremona – Luzzara – Cassano – Nice – Calcinato – Torino – Castiglione – Toulon – Gaeta – Cesana – Campo Maior – Siracusa
Spanske og portugisiske felttog

Cádiz – Vigobukta – Cap de la Roque – Gibraltar – Ceuta – Málaga – Cabritaneset – Montjuïc – 1. Barcelona – Badajoz – 2. Barcelona – Santa Cruz de Tenerife – Almansa – Xàtiva – Ciudad Rodrigo – Tortosa – Menorca – La Gudina – Almenar – Saragossa – Brihuega – Villaviciosa – 3. Barcelona

Slaget ved Speyerbach fann stad den 15. november 1703 i den spanske arvefølgjekrigen. Ein fransk arme omleira Landau og overraska og slo ein tysk støttearme nær Speyer.

Opptakt[endre | endre wikiteksten]

I midten av oktober 1703 førebudde dei allierte armeane seg til å slå vinterleir langs Moselle, då Tallard overraskande nærma seg Landau og starta ei omleiring den 17. oktober.

Den 28. oktober gav dei allierte kronrprinsen av Hessen-Kassel, den framtidige kong Fredrik I av Sverige, ordre om å flytte sørover for å heve omleiringa av Landau. Hessen-Kassel måtte samarbeide med greven av Nassau-Weilburg, som var på høgrebreidda av Rhinen med 24 bataljonar og 18 skvadronar. Begge armane møttest den 13. november nær Speyer og slo leir sør for elva Speyerbach, der Nassau-Weilburg og Hessen-Kassel venta på forsterkingar til å marsjere til Landau den 16. november.

Tallard hadde samstundes valt å ikkje vente på fienden ved Landau, men å marsjere mot dei og avlevere slaget. Han gav ordre til soldatane under Armand, marquis de Pracomtal ved Saarbrücken, om å møte han i Essingen.

Slaget[endre | endre wikiteksten]

Dei tyske soldatane venta ikkje eit fransk åtak og leiren deira hadde ikkje sett opp eit forsvar. I tillegg var kommandoen, med både Hessen-Kassel og Nassau-Weilburg, i Speyer den 15. november, for å feire bursdagen til keisaren.

Kl. 07:00 marsjerte den samla franske armeen mot Speyer, og nådde fram 12:00 og sette seg opp i stilling fram til 13:00. Dei tyske soldatane, som var utan kommandantar, reagerte seint og i uorden. General Vehlen gjorde sitt beste på å setje armeen i stilling, men det var store hol på venstreflanken.

Tallard gav 14 skvardronar på høgreflanken sin ordre om å angripe. Dette åtaket klarte ikkje å øydelegge den allierte venstreflanken, men klarte å passere gjennom hola i linja deira. På dette tidspunktet kom Nassau-Weilburg fram til slagmarka og slo til med kavaleriet sitt. Dette førte til at det franske kavaleriet gjekk tapt. I staden for å utløyse soldatane sine og danne linja på ny, forfølgde Nassau-Weilburg franskmennene med det pfalzke kavaleriet i terreng som ikkje var høvande for hestar.

Kring 14:00 gjekk heile den franske armeen til åtak. På venstreflanken vart det franske kavaleriet slått av det allierte kavaleriet. Franskmennene mista 19 standarar og Pracontal mista livet. I midten heldt dei allierte stand, men på høgreflanken hadde franskmennene sukess. Heilt til høgre starta seks bataljonar å drive kavaleriet til Vehelen bakover. Dei mista samhaldet og flykta. Det franske infanteriet gjekk til åtak på det pfalzke infanteriet og desse flykta òg.

Franskmennene starta å omringe senteret til fienden. Dette førte til enorme tap for desse troppane. Dei gjenverande tyske soldatane trekte seg attende i god orden og slaget enda då dei byrja å krysse over Speyerbach kring 17:00. Franskmennene hindra dei ikkje å gjere dette.

Etterverknad[endre | endre wikiteksten]

Tallard tok ein av dei største franske sigrane i krigen. Landau kapitulerte same dagen. Denne franske sigeren vart overskugga i historia av det kolossale tapet deira i slaget ved Blenheim ni månader seinare.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]