Språkhistorie i prærie-cree-språket

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Språkhistorie i prærie-cree-språket. Denne artikkelen beskriv ein del viktige fonologiske endringar frå proto-algonkinsk til prærie-cree-språket. Fleire av endringane som er omtala, er sams for alle dialektar av cree-montagnais-naskapi-språket, og det er nemnt når ei endring berre har skjett i prærie-cree-språket.

Vokalar[endre | endre wikiteksten]

Vokalsystem[endre | endre wikiteksten]

Denne tabellen viser tilhøvet mellom vokalsystemet i proto-algonkinsk og prærie-cree-språket. Som ein ser, er den einaste endringa at dei korte proto-algonkinske vokalane *e og *i har falle saman i i:

Vokalar
Proto-algonkinsk i e a o ii ee aa oo
Prærie-cree-språket i a o ī ē ā ō

Her er nokre ord som viser samsvaret mellom vokalane dei to språkstadia:

  • Proto-algonkinsk
  • *eerikwa 'maur'
  • *ameɬkwa 'bever'
  • *maʔkesini 'mokasin'
  • *tiimaani 'båt'
  • *metooni 'munn'
  • *mekontaakani 'strupe'
  • Prærie-cree
  • ēyik 'maur'
  • amisk 'bever'
  • maskisin 'mokasin'
  • cīmān 'båt'
  • mitōn 'munn'
  • mikohtākan 'strupe'





Apokope[endre | endre wikiteksten]

Ein viktig fonologisk skilnad mellom proto-algonkinsk og prærie-cree er at ordfinale proto-algonkinske vokalar har falle bort:

  • Proto-algonkinsk
  • *eerikwa 'maur'
  • *ameɬkwa 'bever'
  • *šekaakwa 'skunk'
  • *šiiʔšiipa 'and'
  • *tiimaani 'båt'
  • *metooni 'munn'
  • *neʔɬemya 'verdotter mi'
  • Prærie-cree
  • ēyik 'maur'
  • amisk 'bever'
  • sikāk 'skunk'
  • sīsīp 'and'
  • cīmān 'båt'
  • mitōn 'munn'
  • nistim 'verdotter mi'





– bortsett frå når resultatet ville bli eit einstavingsord:

  • Proto-algonkinsk
  • *maɬkwa ’bjørn’
  • *kaakwa 'piggsvin'
  • *waawi 'egg'
  • *šenta 'furu'
  • Prærie-cree
  • maskwa 'bjørn'
  • kākwa 'piggsvin'
  • wāwi 'egg'
  • sihta 'gran'





Dei proto-algonkinske halvvokalane *w og *y fell bort om dei blir ståande ordfinalt etter apokopen, som i *šekaakwa 'skunk' > sikāk og *neʔɬemya 'verdotter mi' > nistim. W blir ståande når eit bøyingssuffiks kjem etter, som i proksimat pluralis sikākwak 'skunkar', medan det ikkje er spor etter proto-algonkinsk *y i proksimat pluralis nistimak 'verdøtrene mine'.

Konsonantar[endre | endre wikiteksten]

Konsonantsystem[endre | endre wikiteksten]

Denne tabellen viser tilhøvet mellom konsonantsystemet i proto-algonkinsk og prærie-cree-språket, når ein held konsonantgrupper utanfor:

Konsonantar
Proto-algonkinsk p t ɬ č k s š h m n w y r
Prærie-cree-språket p t c k s h m n w y

Proto-algonkinsk *ɬ og *t[endre | endre wikiteksten]

Proto-algonkinsk *ɬ og *t har falle saman i t (men føre annan konsonant har han blitt til s, jamfør avsnittet Konsonantgrupper nedanfor). Føre *i og *ii har både *ɬ og *t blitt til c – men ikkje føre *e og *ee:

  • Proto-algonkinsk
  • *aɬemwa 'hund'
  • *meteehi 'hjarta'
  • *oɬkani (< *weɬkani) 'bein, knokkel'
  • *ɬiʔɬeemaawa 'tobakk'
  • *tiimaani 'båt'
  • Prærie-cree
  • atim 'hund'
  • mitēh 'hjarta'
  • oskan 'bein, knokkel'
  • cistēmaw 'tobakk'
  • cīmān 'båt'





Proto-algonkinsk *s og *š[endre | endre wikiteksten]

Skiljet mellom proto-algonkinsk *s og *š må ha overlevt til proto-cree-montagnais-naskapi, for det finst framleis i mange dialektar av cree-montagnis-naskapi-språket, men i [[prærie-cree-språket har dei falle saman i s:

  • Proto-algonkinsk
  • *siipiiwi 'elv'
  • *maʔkesini 'mokasin'
  • *šiiʔšiipa 'and'
  • *šekaakwa 'skunk'
  • *šenta 'furu'
  • Prærie-cree
  • sīpīy 'elv'
  • maskisin 'mokasin'
  • sīsīp 'and'
  • sikāk 'skunk'
  • sihta 'gran'





Proto-algonkinsk *r og *y[endre | endre wikiteksten]

Proto-algonkinsk *r må ha overlevt til proto-cree-montagnais-naskapi, for han har utvikla seg forskjellig i ulike dialektar. Eit særdrag ved prærie-cree er at proto-algonkinsk *r og *y har falle saman i y:

  • Prærie-cree
  • ēyik 'maur'
  • wayakēsk 'bork'
  • cīpay 'ånd'





Konsonantgrupper[endre | endre wikiteksten]

Proto-algonkinske konsonantgrupper med nasal pluss plosiv har blitt til h pluss plosiv i prærie-cree, mellom anna *nt > ht og *nk > hk:

  • Prærie-cree
  • sihta 'gran'
  • mikohtākan 'strupe'
  • ispimihk 'over'





Proto-algonkinsk *ʔ har blitt til s fyrst i konsonantgrupper, mellom anna *ʔp > sp, *ʔt > st, *ʔk > sk og *ʔɬ > st:

  • Proto-algonkinsk
  • *oʔpwaakana 'pipe'
  • *piiʔteewi 'skum'
  • *maʔkesini 'mokasin'
  • *ɬiʔɬeemaawa 'tobakk'
  • *neʔɬemya 'verdotter mi'
  • Prærie-cree
  • ospwākan 'pipe'
  • pīstēw 'skum'
  • maskisin 'mokasin'
  • cistēmaw 'tobakk'
  • nistim 'verdotter mi'





Komparativ liste[endre | endre wikiteksten]

  • Proto-algonkinsk
  • *išpemenki 'over'
  • *eerikwa 'maur'
  • *maɬkwa ’bjørn’
  • *ameɬkwa 'bever'
  • *čiimaani (< *tiimaani) 'båt'
  • *oɬkani (< *weɬkani) 'bein, knokkel'
  • *aɬemwa 'hund'
  • *šiiʔšiipa 'and'
  • *waawi 'egg'
  • *meškiinšekwi 'auga'
  • *čiipaya (< *tiipaya) 'ånd'
  • *meteehi 'hjarta'
  • *oʔpani 'lunge'
  • *metooni 'munn'
  • *meteelikomi 'nasebor'
  • *šenta 'furu'
  • *oʔpwaakana 'pipe'
  • *kaakwa 'piggsvin'
  • *siipiiwi 'elv'
  • *maʔkesini 'mokasin'
  • *šekaakwa 'skunk'
  • *mekontaakani 'strupe'
  • *ɬiʔɬeemaawa 'tobakk'
  • *werakeeɬkwi 'bork'
  • *penkwiɬeewi 'oske'
  • *nesekwihsa 'tanta mi'
  • *mewatayi 'mage'
  • *meskwi 'blod'
  • *kooɬap- 'kantre'
  • *naapeewa 'mann'
  • *wetetyaahkwa 'trane'
  • *šekwa- 'knuse'
  • *netaanehsa 'dotter mi'
  • *neʔɬemya 'verdotter mi'
  • *kiišokwi 'dag'
  • *mehtaawakaayi 'øyra'
  • *miity- 'ete'
  • *metoškwani 'olboge'
  • *wiilenwi 'feitt'
  • *miikona 'fjør'
  • *iškweteewi 'eld'
  • *piiʔteewi 'skum'
  • Prærie-cree
  • ispimihk 'over'
  • ēyik 'maur'
  • maskwa 'bjørn'
  • amisk 'bever'
  • cīmān 'båt'
  • oskan 'bein, knokkel'
  • atim 'hund'
  • sīsīp 'and'
  • wāwi 'egg'
  • miskīsik 'auga'
  • cīpay 'ånd'
  • mitēh 'hjarta'
  • ohpan 'lunge'
  • mitōn 'munn'
  • mitēyikom 'nasebor'
  • sihta 'gran'
  • ospwākan 'pipe'
  • kākwa 'piggsvin'
  • sīpīy 'elv'
  • maskisin 'mokasin'
  • sikāk 'skunk'
  • mikohtākan 'strupe'
  • cistēmaw 'tobakk'
  • wayakēsk 'bork'
  • pihkoh 'oske'
  • nisikos 'tanta (fastera) mi'
  • matay 'mage'
  • mihko 'blod'
  • kotap- / kwatap- 'kantre'
  • nāpēw 'mann'
  • ocicāhk 'trane'
  • sikwa- 'knuse'
  • nitānis 'dotter mi'
  • nistim 'verdotter mi'
  • kīsik 'himmel'; kīsikāw 'det er dag'
  • mihtawakay 'øyra'
  • mici- 'ete'
  • mitōskwan 'olboge'
  • wiyin 'feitt'
  • mēkwan 'fjør'
  • iskotēw 'eld'
  • pīstēw 'skum'