Stagflasjon

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk

Stagflasjon er eit økonomisk omgrep for stagnasjon i økonomisk vekst kombinert med inflasjon og auka arbeidsløyse.

I ein normal konjunktursyklus brukar inflasjonen å auke under høgkonjunktur, samstundes som arbeidsløysa er låg, og arbeidsløysa brukar å auke under lågkonjunktur, samstundes som inflasjonen er låg. Mange land opplevde stagflasjon i etterdønningane av oljeprissjokka på 1970-talet. Dette var ein delvis ny situasjon samanlikna med dei konjuktursvingingane som hadde vore i tiåra før.

Stagflasjon er problematisk fordi det inneheld dei negative sidene ved både høgkonjunktur og lågkonjunktur, og er dessutan vanskeleg å gjere noko med. Politiske tiltak som dempar inflasjonen medfører ofte auka arbeidsløyse og omvendt. Her er altså ein grunnleggande motsetnad mellom prisstabilisering og BNP-stabilisering. Det er derfor vanskeleg for sentralbanken å påverke denne situasjonen med det eine pengepolitiske verktøyet som står til rådvelde, styringsrenta.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Spire Denne artikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.