Stalaktitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Stalaktitt frå Soreq-grotta i Israel.

Stalaktitt (frå gresk Σταλακτίτης, stalaktites, «drypande») er ein omgrep som syner til ein særskild type dryppstein, som kan finnast i kalksteinsgrotter. Dei blir danna ved at kvar enkelt dråpe avset ein forsvinnande lita mengd kalkspatt, variasjon i vassgjennomstrøyming og luftgjennomstrøyming avgjer form og kor sakte dei veks. Er vatnet til dømes òg jarnhaldig kan det gje rustgul farge.

Ein stalaktitt er ein tapp som veks eller har vakse nedover frå taket, i motsetnad til ein stalagmitt som veks oppover frå golvet. Er stalaktitten større ein stalakmitten er det gjerne mindre rask vassgjennomstrøyming, og meir av kalkspatten rekkjer å bli avsett i stalaktitten, enn ved raskare vassgjennomstrømyming der stalakmitten, på golvet av grotta, veks raskast.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]