Statens lånekasse for utdanning
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Statens lånekasse for utdanning, i daglegtale ofte kalla Lånekassa, er ein norsk statleg etat under Utdannings- og forskingsdepartementet. Etaten gir økonomisk støtte til utdanning gjennom stipend og lån. Hovudmålet er å fremme moglegheitene til utdanning uavhengig av geografiske tilhøve, alder, kjønn og økonomisk eller sosial situasjon. Lånekassa blei oppretta i 1947 som Statens lånekasse for studerende ungdom. Det noverande namnet blei innført i 1970.
Innhaldsliste |
Formål [endre]
Utdanningsstøtta gjennom Lånekassen skal medverke til
- å fjerne ulikskap og fremme likestilling slik at utdanning kan skje uavhengig av geografiske tilhøve, alder, kjønn og økonomisk eller sosial situasjon
- at utdanninga skjer under tilfredsstillande arbeidsforhold, slik at studiearbeidet kan bli effektivt
- å sikre samfunnet tilgang på utdanna arbeidskraft
Aktivitetar [endre]
- Lånekassa har i alt ca. 790 000 kundar
- I 2006-2007 blei det tildelt utdanningsstøtte for ca. 17,2 milliardar kroner til ca. 271 000 kundar
- I 2006-2007 blei det tildelt 3,1 milliardar kroner i stipend og 14,2 milliardar kroner i lån
- Talet på tilbakebetalarar er ca. 519 000
- Innbetalt beløp i 2007 er ca. 8,3 milliardar kroner
- Uteståande utdanningsgjeld utgjer i alt ca. 96,2 milliardar kroner
- I 2007 behandla Lånekassa 618 268 søknader om utdanningsstøtte og lette i betaling
Organisasjon [endre]
- Lånekassa har hovudkontor i Oslo og regionkontor i Tromsø, Trondheim, Ørsta, Bergen og Stavanger
- Ved utgangen av 2007 hadde Lånekassa 317 tilsette, med 207 ved hovudkontoret og til saman 110 ved regionkontora utanfor Oslo
- Driftsutgiftene for Lånekassa var på 264,5 millionar kroner, der 142,6 millionar av desse var netto lønsutgifter. I tillegg nytta Lånekassa 31,8 millionar kroner til utviklingstiltak
Studiar [endre]
Dyre Røseth, Effektivitet og fordeling - Lånekassen som utdanningspolitisk redskap 1947-2003, (2003) Omhandlar endringar i stønadsformer, og Lånekassa sitt omfang og rolle i norsk etterkrigstid. Digital versjon