Storhjerne

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Hjernelappane i storhjernen er pannelappen (blå), tinninglappen (grøn), bakhovudlappen (raud) og isselappen (gul). Veslehjernen er ikkje del av storhjernen, og er difor ikkje merka, men den er vist i kvitt med svarte striper.

Storhjernen eller cerebrum (latin for hjerne) visar til dei delane av hjernen som er samansett av hjernebark i dei to hjernehalvdelane.[1][2] Det plar òg å vise til strukturane som ligg under barken, nemleg hippocampus, basalgangliane og luktekolben. Hjå menneske er storhjernen den øvste strukturen i sentralnervesystemet. Telencefalon visar til den embryonale strukturen som storhjernen oppstår frå. Den ryggvende telencefalon, pallium, utviklar seg til hjernebark hjå pattedyr; den framovervende telencefalon, subpallium, utviklar seg til basalgangliar. Storhjernen blir delt inn i to nokså symmetrisk halvdelar, venstre og høgre hjernehalvdel.

Storhjernen jobbar i lag med veslehjernen for å styre alle dei friviljuge kroppshandlingane.

Fleire bilete[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Jansen, Jan; Glover, Joel (13. februar 2009). «hjerne». Store medisinske leksikon. Henta 2. mars 2015. 
  2. Jansen, Jan (13. februar 2009). «cerebrum». Store medisinske leksikon. Henta 2. mars 2015. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Storhjerne
Spire Denne anatomiartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.