Strategisk allianse

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Ein strategisk allianse er eit samarbeid mellom to eller fleire partnarar. Samarbeidet kan formast av uformelle og formelle avtalar, gjennom fellesføretak og felles eigarskap.

Ein kjend motivasjon for å opprette strategiske alliansar er tilgang på ressursar som verksemder ikkje kan skaffe seg i ein open marknad. I tillegg kan strategiske alliansar vere eit godt alternativ til koordinering av aktivitetar mellom føretak i felles prosjekt.

Strategiske alliansar veks i popularitet, og studiar frå den nordamerikanske marknaden indikerer at talet på strategiske alliansar har vakse med 25 % årleg dei siste åra [1].

Trass føremona med strategiske alliansar, viser det seg at mange alliansar feilar, og ein feilrate i området 40-60 % er funnen. [2]. Vanlege grunnar til vanskane er kommunikasjonsproblem, frykt for å dele kritiske ressursar, mistydingar og huga etter profitt.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Fotnotar[endre | endre wikiteksten]

  1. Harbison og Pekar, J. R. og P. (1998). Smart Alliances: A Practical Guide to Repeatable Success. Jossey-Bass Publishers, San Francisco, CA.
  2. Das, T. K., Teng, B., Instabilities of strategic alliances: An internal tensions perspective (2000) Organization Science, Vol. 11, pp. 77-101