Svenske folkeeventyr

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket

Svenske folkeeventyr (svensk svenska folksagor) er folkeeventyr overførte innan den svenske kulturen. Dei er fantastiske forteljingar der somme kan vere verdifulle og formidle sider ved kulturarven, slik kulturpsykologen Jerome Bruner skisserer i boka The Culture of Education (1996). Forteljingar strukturerer viktige erfaringar og hendingar, forklarer han.[1]

Svenske folkeeventyr blei skrivne ned i Sverige på 1800-talet ganske samtidig med Asbjørnsen og Moe sitt arbeid i Noreg. At svenske folkeeventyr blei skrivne ned i Sverige ei tid rundt 1840, kom av initiativet til Gunnar Olof Hyltén-Cavallius, som då var amanuens ved det Kungliga Biblioteket. Det første heftet han gav ut, i lag med George Stephens, var Svenska folksagor och äfventyr (1844). Det heiter om det at

De tryckta sagorna äro berättade på ett språk, som gjorts så ålderdomligt som möjligt . . . späckat med ålderdomliga ord ur medeltidsspråket . . . Hur annorlunda är icke då tonen i bröderna Grimms sagor![2]

Hyltén-Cavallius etterlét seg ei stor samling folkeeventyr og segner frå midten av 1800-talet: Svenska Folk-Sagor, Legender och Äfventyr. Hovudtilfanget kjem frå tida mellom 1837 og 1850, enda om Hyltén-Cavallius stakk inn i boka ymse materiale seinare også, og dette tittelbladet: Primär-uppteckningar av Svenska folkets Natur-Myther og Sägner, samlade under åren 1837–1882 af Gunnar Olof Hyltén-Cavallius. I samlinga finn ein oppteikningar gjort av menn og kvinner, prestar, adelsfolk, bønder og tenestefolk, osv.[3]

På 1900-talet gav Kungliga Gustav Adolfs Akademien ut ei mengd svenske eventyr og segner av ulik kvalitet. Mange av tekstane er fragment. Bøkene blei gitt ut år om anna på ulike forlag - 12 band i alt. Det sjuande bandet kom med i 2011. Språket i nokre av dei originale, svenske eventyrsamlingane var som nemnt alderdomleg og stundom kunstig då dei blei nedskrivne. Somme er gitt ut i nyare, meir høveleg språk. Dei fire banda i Gidlund-samlinga er til dømes rimeleg moderniserte.

Dei største bidragsytarane til svenske eventyr, og samlarane[endre | endre wikiteksten]

Sven Liljeblad skriv om ei «egendomslös lantbefolkning . . . berättarkonstens bästa utövare».[4] Ein av dei var Michael Jonasson Wallander (1778-?). I litteraturen er han mest kjend som Mickel i Långhult. Prosten Carl Fredrik Cavallius (1781-1857), far til Hyltén-Cavallius (ovanfor), fekk mykje materiale frå Mickel. Sven Liljeblad skriv at «hans namn har intill helt nyligen varit okänt. Han är den svenska folksagans store mästare.»[5]

Liljeblad skriv også at

Mickels omåttliga beundran för en konstlad kanslistil förledde honom ibland till de mest skruvade tirader. Ofta trasslade han in sig i krystad mångordighet, och hans flitiga användning av den omvända ordföljden blev ibland alltfor knagglig.[6]

og viser til «Mickels delvis mycket ålderdomliga landsmål».[6] Han var den beste.[7]

Skreddaren Johan Magnus Pettersson bidrog med sytten eventyr under det råkande psevdonymet «Johan Saks» eller «Johan Sachs».[8]

Humoristen og friherren Nils Gabriel Djurklou (1829-1904) samla og arbeidde med eventyr, segner, ordspråk og gåter frå Närke (Nerike) i åra 1854-65. Somme har blitt gitt ut på norsk før, så som eventyret om å koke spikarsuppe.[9]

På øya Gotland blei det samla inn mange fine eventyr. Per Arvid Säve (1811-97) vende attende til fedreøya etter akademiske studium i Uppsala, og gav ut ei mengd skrifter, og «Hans arbeten inom svensk folklivsforsking äro av ingen överträffade».[10]

Nokre av eventyra kjem frå andre samlingar enn Kungliga Gustav Adolfs. Til dømes stammar eventyret «Gulleple med sølvblad» frå ei mindre samling frå nordre Skåne, der ein lege, D.W. Billengren, skreiv ned eventyr for Hyltén-Cavallius i 1845[11]

Små, enkle hefte som blei kalla skillingstrykk fordi dei kosta lite, inneheldt mange eventyr. Ved sida av bibel, salmebok og postill var dei «det svenska folkets käraste läsning». Somme av eventyra ifrå skillingstrykka er ikkje opphavleg svenske, men dei var omtykte i grannelandet like fullt. Så godt som alle står i P. O. Bäckströms verk Svenska Folkböcker frå 1845-48. No finst nesten ingen opphavleg norske eventyr heller, som Moltke Moe har synt: Eventyr har vore felles forlystingsmiddel mellom fleire land innan eit kulturområde.[12]

Mange svenske eventyr er omsette til engelsk.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. Brunner 1996, 39-40.
  2. Kungliga, bd 2, s. 202
  3. GAA 2, s. 10 o.a.
  4. Kungliga, bd 2, s. 10-11
  5. Kungliga, bd. 2, s. 11
  6. 6,0 6,1 Kungliga, bd. 2, s. 19
  7. Liljeblad, Uppsala den 18 april 1939 - i Kungliga, bd. 2, s. 11-22
  8. Kungliga, bd. 1, s. 7.
  9. Kungliga, bd 3, s. 202-8); Djurklou 1971, innleiinga
  10. Kungliga, bd. 4, s. 12
  11. Kungliga, bd 1, s. 210
  12. Kungliga, bd 4, s. 231-32

Litteratur[endre | endre wikiteksten]

(Utval)

  • Djurklou, Gabriel. Ur Nerikes Folkspråk och Folklif: Antäckningar utgifne till Fornvänners Ledning. Örebro: N. M. Lindh, 1860.
  • GAA (Kungliga Gustav Adolfs Akademien). Svenska sagor och sägner: 1. Mickel i Långhult sagor. Stockholm: Bokförlags Aktiebolaget Thule, 1937.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 2. Sven Sederströms sagor. Stockholm: Bokförlags Aktiebolaget Thule, 1938.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 3. Sagor från Småland. Stockholm: Bokförlags Aktiebolaget Thule, 1939.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 4. Sagor ur G.O. Hyltén-Cavallius och George Stephens samlingar. Uppsala: A.B. Lundequistska Bokhandeln, 1942.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 5. Sagor och sägner upptecknade av Gabriel Djurklou I. Jöran Sahlgren. Stockholm: Tryckeri Aktiebolaget Thule, 1943.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 6. Sagor och sägner upptecknade av Gabriel Djurklou II. Jöran Sahlgren. Uppsala: A.B. Lundequistska Bokhandeln, 1953.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 7. Sagor från Södermanland upptecknade av Gustaf Ericsson. Uppsala: Bengt af Klintberg, 2011.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 8. Sagor från Närke. Maja Forsslund. Stockholm: Tryckeri Aktiebolaget Thule, 1943.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 9. Sagor från Åsele Lappmark. Herman Geijer, Sven Liljeblad och Karl-Hampus Dalhstedt. Stockholm: Tryckeri Aktiebolaget Thule, 1945.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 10. Gotlandska sagor upptecknade av P. A. Säve. Herbert Gustavson. Uppsala: Almquist & Wiksells Boktrykkeri, 1952.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 11. Folktro och sägner från skilda landskap. Upptecknade och samlade av Eva Wigström. Aina Stenklo. Uppsala: A.B. Lundequistska Bokhandeln, 1952.
  • GAA. Svenska sagor och sägner: 12: 1 och 2. Gotländska sägner. Uppsala: A.B. Lundequistska Bokhandeln, 1959, 1961.
  • Gidlunds. Svenska folksagor 4 band. Stockholm: Gidlunds, 1981.
  • Hyltén-Cavallius, Olof, och George Stephens. Svenska Folk-Sagor och Äfventyr efter muntlig Öfverlemning. Samlade och utgifna af Gunnar Olof Hyltén-Cavallius och George Stephens. Första Delen. Stockholm: A. Bohlin, 1844. — Jf. 4. GAA-bandet ovanfor.
  • Landsmålsföreningarna i Uppsala, Helsingfors och Lund. Nyare Bidrag til Kännedom om de svenska Landsmålen og svenskt Folklif. Tidskrift utgifven på uppdrag af Landsmålsföreningarna i Uppsala, Helsingfors och Lund genom J. A. Lundell. Femte bandet. Täxt. Stockholm: 1884-91. Stockholm: Kongl. boktryckeriet, P .A. Norstedt och Söner, 1891. — Verket inneheld ei mengd eventyr, segner, legender, anekdotar, barnerim og barnevers.
Svenske eventyr i engelsk omsetjing[endre | endre wikiteksten]
  • Djurklou, Nils Gabriel. Fairy Tales from the Swedish, omsett av Hans Lien Brækstad i 1901.
  • Hofberg, Herman. Swedish Fairy Tales, omsett av W. H. Myers (1890).
  • Stroebe, Clara. The Swedish Fairy Book, omsett av Frederick H. Martens (1921)
  • Thorpe, Benjamin. Yule-Tide Stories: A Collection of Scandinavian and North German Popular Tales and Traditions, from the Swedish, Danish, and German frå 1910.
  • Booss, Claire. Scandinavian Folk and Fairy Tales: Tales from Norway, Sweden, Denmark, Finland, Iceland. New York: Gramercy Books, 1984. — Eit godt utval svenske er med.
Anna[endre | endre wikiteksten]
  • Bruner, Jerome. The Culture of Education. Cambridge, Mass.: Harvard University Press, 1996.
  • Djurklou, Gabriel. Folke-eventyr. Ny utg. Oslo: Fabritius, 1971.