The White Man's Burden
«The White Man's Burden» er eit kjent dikt av Rudyard Kipling som omtalar «byrden» til kvithuda folkeslag når det gjeld «primitive» koloniserte folkeslag.
Kipling gav ut diktet i 1899 i magasinet McClure's.[1] Diktet handla direkte om Sambandsstatane sin krig mot Spania og okkupasjon av Filippinane og andre spanske koloniar.[2] Diktet var opphavleg skrive til keisarinne Victoria av Storbritannia sitt diamantjubileum, men vart ikkje nytta den gongen. Då diktet kom ut i 1899 var det tilpassa amerikanske tilhøve.
Diktet oppmodar til imperiedanning, men er og kritisk til kostnadene ved dette. Diktet blir ofte nytta som ei skildring av korleis europearar og amerikanarar såg på andre folkeslag i denne tidsepoken. Samstundes skreiv forfattarar som Joseph Conrad med eit heilt anna perspektiv på kolonialismen, til dømes i Heart of Darkness. Dette kan takast som eit eksempel på at synet på kolonialisme og tilhøvet mellom kvite og andre folkeslag var inne i ei brytningstid.
The White Man's Burden[endre | endre wikiteksten]
Take up the White Man's burden--
Send forth the best ye breed--
Go bind your sons to exile
To serve your captives' need;
To wait in heavy harness,
On fluttered folk and wild--
Your new-caught, sullen peoples,
Half-devil and half-child.
Take up the White Man's burden--
In patience to abide,
To veil the threat of terror
And check the show of pride;
By open speech and simple,
An hundred times made plain
To seek another's profit,
And work another's gain.
Take up the White Man's burden--
The savage wars of peace--
Fill full the mouth of Famine
And bid the sickness cease;
And when your goal is nearest
The end for others sought,
Watch sloth and heathen Folly
Bring all your hopes to nought.
Take up the White Man's burden--
No tawdry rule of kings,
But toil of serf and sweeper--
The tale of common things.
The ports ye shall not enter,
The roads ye shall not tread,
Go make them with your living,
And mark them with your dead.
Take up the White Man's burden--
And reap his old reward:
The blame of those ye better,
The hate of those ye guard--
The cry of hosts ye humour
(Ah, slowly!) toward the light:--
"Why brought he us from bondage,
Our loved Egyptian night?"
Take up the White Man's burden--
Ye dare not stoop to less--
Nor call too loud on Freedom
To cloke your weariness;
By all ye cry or whisper,
By all ye leave or do,
The silent, sullen peoples
Shall weigh your gods and you.
Take up the White Man's burden--
Have done with childish days--
The lightly proferred laurel,
The easy, ungrudged praise.
Comes now, to search your manhood
Through all the thankless years
Cold, edged with dear-bought wisdom,
The judgment of your peers.
Kjelder[endre | endre wikiteksten]
Denne artikkelen er basert på ei delvis omsetting og bearbeiding av artikkelen på engelsk Wikipedia 19.12.07