Tobermoritt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tobermoritt

Generelt
KategoriSilikatmineral,
Kalsiumsilikathydrat
Kjemisk formelCa5Si6O16(OH)2·4H2O, eller
Ca5Si6(O,OH)18·5H2O
KrystallsymmetriOrtorombisk 2 2 2
Einingscellea = 11.17 Å, b = 7.38 Å, c = 22.94 Å; β = 90°; Z = 4
Identifikasjon
Molekylvekt702.36
Fargebleik rosaaktig kvit, kvit, brun
KrystallformSom små lekter, trådaktige grupper, rosettar eller haugar, radielle eller fjøraktige, fine korna, massiv.
KrystallsystemOrtorombisk - disfenoidal
Kløyv{001} perfekt, {100} uperfekt
Mohs hardleiksskala2.5
Glansglasaktig, silkeaktig i trådaktig samlingar
StrekfargeKvit
TransparensGjennomskinneleg til gjennomskineleg
Spesifikk vekt2.423 - 2.458
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (+)
Brytingsindeksnα = 1.570 nβ = 1.571 nγ = 1.575
Dobbeltbrytingδ = 0.005
Ultrafiolett fluorescensFluorescerande, kort UV:svak kvit til gul, lang UV:svak kvit til gul
Kjelder[1][2][3]

Tobermoritt er eit mineral som opptrer som kvite eller gule fibrar, kjemisk eit kalsiumsilikat, Ca5Si6(O,OH)18· 5H2O. I Noreg er det påvist frå ein syenittpegmatitt i Bjørkedalen i Porsgrunn.

Krystallstrukturen til tobermoritt: elementær einingscelle sett i 3D.

Tobermoritt vart først skildra i 1880 etter ein førekomst i SkottlandIsle of Mull, kring byen Tobermory.[2]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  • Tobermoritt. (15. februar 2009). I Store norske leksikon. Henta 14. februar 2014.