Tomás Luis de Victoria

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Tomás Luis de Victoria

Føddca. 1548
FødestadÁvila i Spania
Død27. august 1611 (ca. 63 år)
DødsstadMadrid
OpphavSpania
Aktiv1572-1600
SjangerRenessansemusikk, vokalmusikk
Verka somKomponist og prest
MorFrancisca Suárez de la Concha
FarFrancisco Luis de Victoria

Tomás Luis d Victoria (lat. Thomas Ludovicus a Victoria Abulensis, fødd rundt 1548 i Ávila, i Castilla y León, død 27. august 1611 i Madrid), var den viktigaste spanske renessansekomponisten ved sidan av Francisco Guerrero og Cristóbal de Morales, og saman med italienaren Giovanni da Palestrina og vallonaren Orlando di Lasso ein av dei viktigaste komponistane frå tida kring motreformasjonen. Victoria vert ofte kalla «den spanske Palestrina».

Victoria skreiv mange kyrkjemusikalske vokalverk, mellom anna den kjente Officium Sanctae Hebdomadae, ei samling geistlege songar for den stille veka.

Biografi[endre | endre wikiteksten]

Tomás Luis de Victoria var Francisco Luis de Victoria og Francisca Suárez de la Concha sitt sjuande barn av i alt elleve. Faren døydde tidleg og Tomás vart teke hand om av onkelen Juan Luis som var sokneprest i nærleiken av Ávila. Onkelen sørgde for ein solid skulegang med songundervisning i katedralen i Avila og på jesuittgymnaset i byen. Tomás fekk stipend av Filip II av Spania og reiste rundt 1565 til Roma for å studere ved jesuittane sitt presteseminar Collegium Germanicum. I 1571 etterfølgde han Palestrina som leiar (moderator musicae) ved Collegium Germanicum-orkesteret. Rundt 1585 publiserte Victoria ei samling musikalske verk med mellom anna Officium Sanctae Hebdomadae. Same år reiste han attende til Spania der han vart kapellan for dronning Maria av Spania (1528–1603), som no var enke. Samtidig leia han orkesteret til det keisarlege kloster De las Descalzas de Santa Clara (barfotnonne-klosteret). Victoria vart ved klosteret til han døydde og hadde ulike roller, som prest, komponist, kordirigent og organist. Etter eige ønske skreiv han berre nokre få verk ved klosteret, det mest kjente er Officium defunctorum.

Historisk bakgrunn[endre | endre wikiteksten]

Levetida til Victoria var preget av reformasjonen og motreformasjonen, talrike og tildels heftige religionskrigar, fanatisme og den katolske kyrkja sitt suverene hegemoni. Presteseminaret i Roma var av grunnleggjaren Ignatius Loyola meint som eit sentrum for dei motreformatoriske kreftene, så utdanninga til Victoria var strengt religiøs. Han følte seg forplikta av kravet til Konsilet i Trient om at ein skulle gjere kyrkjemusikken enkel og mogeleg å forstå, og trass i dei avgrensingane dette innebar skapte Victoria ein meir konsentrert og uttrykksfull musikk enn nokon annan i den romerske skulen.[1].

Musikk[endre | endre wikiteksten]

Opptakten til Officium Sanctae Hebdomadae er ikkje kjent. Til forskjell frå talrike komposisjonar av Victoria sjølv og andre frå hans tid (som Missa Papae Marcelli av Palestrina) er han ikkje vigd til ein levande person. Verket inneheld 37 enkeltsongar som skulle sygnast på dei viktigaste dagane i den stille veka (palmesøndag, skjærtorsdag, langfredag og påskeaftan) alltid ad matutinum, dvs. klokken tre om morgonen. Dette er eit av høgdepunkta i den polyfone musikken i renessansen.

Officium defunctorum vart skriven som eit rekviem for den avdøde dronninga Maria av Spania. Dessuten skreiv han mange messer og motettar samt ein Miserere. Som med Victoria sine samtidige, Gregorio Allegri sine kjente Miserere høyrer pasjonane til Victoria til det faste repertoaret i Det sixtinske kapellet der dei har vorte oppført i over 300 år.

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]

Commons har multimedium som gjeld: Tomás Luis de Victoria
Notar