Umm al-Fahm

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Umm al-Fahm
אֻם אל-פַחְם, أم الفحم
by
Umm al-Fahm
Namneopphav: Mor av trekol[1]
Land  Israel
Distrikt Haifa distrikt
Koordinatar 32°31′10″N 35°09′13″E / 32.51944°N 35.15361°E / 32.51944; 35.15361
Areal 22,3 km²
Folketal 48 500  (2011)[2]
Borgarmeister Khaled Aghbariyya
Kart
Umm al-Fahm
32°30′57″N 35°09′09″E / 32.515833333333°N 35.1525°E / 32.515833333333; 35.1525
Wikimedia Commons: Umm al-Fahm

Umm al-Fahm (arabisk أمّ الفحم; hebraisk אֻם אל-פַחְם Um el-Faḥem) er ein by som ligg 20 km nordvest for Jenin i Haifa distrikt i Israel med eit folketal i 48 500,[2] nesten alle arabarar.[3] Byen ligg på ryggen Umm al-Fahm der det høgaste punktet er Iskander (522 moh), oppom Wadi Ara. Umm al-Fahm er det sosiale, kulturelle og økonomiske senteret for innbyggjarar i Wadi Ara og Triangelet.

Historie[endre | endre wikiteksten]

Namnet tyder «Mor av trekol» på arabisk[1] og landsbyen var omgjeve at naturleg skog som vart nytta til å produsere trekol. Fleire arkeologiske funn kring byen daterer busetnader til jernalderen, i tillegg til muslimsk, romersk og hellenistisk tid.[treng kjelde]

I 1265, etter Baybars erobra området frå krossfararane, vart inntektene frå Umm al-Fahm gjeven til Na'ib al-Saltana av Syria, Jamal al-Din al-Najibi.[4] I 1517 vart landsbyen ein del av Det osmanske riket i lag med resten av Palestina, og i 1596 stod han oppført i skattelistene som ein del av Sara nahiya i Lajjun liwa. Han hadde då 24 hushaldningar, alle muslimar, som betalte skatt for kveite, bygg, sommaravlingar, oliventre, tilfeldig inntekter, geiter og/eller bikubar, og ei presse for olivenolje eller druesirup.[5]

I 1838 skreiv Edward Robinson om Umm al-Fahm på reisene sine,[6] medan den franske reisande Victor Guérin i 1870 skreiv at han hadde 1800 innbyggjarar og var omgjeve av vakre hagar.[7]

I 1883 skildra Palestine Exploration Fund i Survey of Western Palestine Umm al-Fahm som ein by med kring 500 innbyggjarar, av desse 80 kristne. Staden var velbygd i stein, og landsbybuarane vart skidlra som eit folk med mykje kyr, geiter og hestar. Han var den viktigaste staden i området, etter Jenin. Landsbyen var delt i fire bydelar, el Jebarin, el Mahamin, el Mejahineh og el Akbariyeh, kvar med sin eigen sjeik. Ein muqam for ein sjeik Iskander vart notert på ein ås oppom byen.[8]

I folketeljinga i 1922, utført av dei britiske mandatstyresmaktene, hadde Umm al-Fahm eit folketal på 2 191; 2 183 muslimar og 8 kristne,[9] og dette auka i 1931 til 2443, med 2427 muslimar og 16 kristne, i 488 busette hus.[10]

I 1948 var det 4 500 innbyggjarar, hovudsakleg bønder, i Umm al-Fahm-området. Etter den arabisk-israelske krigen 1948, gav Lausanne-konferansen i 1949 heile Det vesle Triangelet til Israel, som ønskte området av tryggleiksårsaker. Den 20. mai 1949 signerte leiarane i byen ein truskapseid til Staten Israel. Etter byen vart ein del av Israel, voks folketalet raskt. I 1960 fekk Umm al-Fahm lokal kommunestatus av den israelske regjeringa. I 1965-1985 vart han styrt av eit valt kommunestyre. I 1985 fekk Umm al-Fahm offisiell bystatus.

I oktober 2010 støytte ei gruppe på 30 høgreaktivistar leia av Kach-rørsla saman med demonstrantar i Umm al-Fahm.[11] Mange politifolk og demonstrantar vart skadde i samanstøyten.[12]

Økonomi[endre | endre wikiteksten]

Sidan opprettinga av Israel, har Umm al-Fahm gått frå å vere ein landsby til eit urbant senter for dei kringliggande landsbyane. Mange arbeider i anleggsverksemda.[13]

Idrett[endre | endre wikiteksten]

Byen har fleire fotballklubbar. Maccabi Umm al-Fahm spelar på det andre nivået i Israel, Hapoel Umm al-Fahm på det tredje eller fjerde nivået og Bnei Umm al-Fahm spelar på det femte nivået.

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]

  1. 1,0 1,1 Palmer, 1881, p.154
  2. 2,0 2,1 «Statistical Abstract of Israel 2012 - No. 63 Subject 2 - Table No. 15». .cbs.gov.il. Arkivert frå originalen 20. oktober 2013. Henta 7. august 2013. 
  3. Zafrir, Rinat (3. desember 2007). «Green Cities / Wasting away». Haaretz. Henta 30. mars 2015. 
  4. Ibn al-Furat, ed. Lyons and Lyons, I, 101, II, 80; Sitert i Petersen, 2001, s. 308-309
  5. Hütteroth and Abdulfattah, 1977, p. 160
  6. Robinson and Smith, 1841, vol. 3, pp. 161, 169, 195
  7. Guérin, 1875, p. 239
  8. Conder & Kitchener, 1882, SWP II, p.46
  9. Barron, 1923, Table IX, Sub-district of Jenin, p.  30
  10. Mills, 1932, p. 71
  11. «Riot police called in as Arabs and extremists face off i Israel». Heraldsun.com.au. Henta 7. august 2013. 
  12. , Esther. «إثر مسيرة استفزازية نفذها العشرات من أنصار اليمين». Al-Arabiya. Henta 27. oktober 2010. 
  13. Prince-Gibson, Eetta (8. november 2007). «Land (Swap) for Peace?». The Jerusalem Post. Henta 30. mars 2015. 

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]