Valentinitt

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Valentinitt

Ein prøve valentinitt frå Algerie (storleik: 6.9 x 4.4 x 3.3 cm)
Generelt
KategoriOksydmineral
Kjemisk formelSb2O3
Strunz-klassifisering04.CB.55
KrystallsymmetriOrtorombisk (2/m 2/m 2/m) dipyramidal
Einingscellea = 4.91 Å, b = 12.46 Å, c = 5.42 Å; Z = 4
Identifikasjon
Fargefargelaus, snøkvit, bleik gul, rosa, grå til brunaktig
KrystallformPrismatiske krystallar, stundom flatttrykt, vifteforma eller stjerneforma samlingar av krystall; lamellert, skiveforma, korna, massive.
KrystallsystemOrtorombisk
Kløyv{110}, perfekt; {010}, uperfekt
FastleikSprø
Mohs hardleiksskala2.5–3
GlansDiamantaktig, perleaktig på kløyv
StrekfargeKvit
TransparensGjennomsiktig til gjennomskineleg
Spesifikk vekt5.76
Optiske eigenskapar
Optiske eigenskaparToaksa (-)
Brytingsindeksnα = 2.180 nβ = 2.350 nγ = 2.350
Dobbeltbrytingδ = 0.170
2V-vinkelSærs liten
Kjelder[1][2][3]

Valentinitt er eit rombisk mineral med formelen Sb2O3. Mineralet finst som eit omvandlingsprodukt av andre antimonmineral.

Mineralet fekk namn midt på 1800-talet etter Basilius Valentinus, ein alkymiist. Valentinitt vart først skildra i 1845 etter ein førekomst i Les Chalanches-gruva i Allemont i Isère i Rhône-Alpes i Frankrike.[2]

Sjå òg[endre | endre wikiteksten]

Kjelder[endre | endre wikiteksten]