Vevarar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Gå til: navigering, søk
Vevarar


Raudhalevevar,  Histurgops ruficauda
Raudhalevevar, Histurgops ruficauda

Systematikk
Rike: Animalia
Rekkje: Chordata
Klasse: Aves
Orden: Passeriformes
Familie: Ploceidae
Slekter
  • Sjå teksten

Vevarar, Ploceidae, er ein artsrik familie i ordenen sporvefuglar, Passeriformes. Familien omfattar ca. 116 artar i 16 slekter. Vevarar har fått namn etter det kunstferdig vove reiret dei byggjer, jamvel om nokre artar er kjente for selektivt parasittiske hekkevanar.

Bayavevar, Ploceus philippinus hannfugl i Hyderabad, India.
Foto: J.M.Garg
Reir åt bayavevarar
Foto: J.M.Garg
Reirkoloni av landsbyvevarar, Ploceus cucullatus i Gambia
Akasievevar, Ploceus spekei Serengeti, Tanzania
Foto: Charles J Sharp
Skogvevar, Ploceus bicolor
Foto: Steve Garvie
Svarthettebisp, Euplectes franciscanus
Foto: Luc Viatour

Dei fleste artane lever i skogshabitat, krattskog og ope grasland i Afrika sør for Sahara. Berre nokre få artar lever og hekkar i tropiske område i Asia og dessutan i Australia. Mange artar av vevarar føljer og lever nær menneske. Dette er frøetande fuglar med avrunda koniske nebb. Kroppslengda er mellom 8 og 24 centimeter. Hannane av mange artar er fargerike, vanlegvis i raudt eller gult og svart, nokre artar viser variasjon i farge berre i hekkesesongen. Dei er selskapelege fuglar som ofte hekkar koloniar, gjerne nær vassførekomstar. Fuglane byggjer reiret saman for vern, ofte fleire i ei grein. Vanlegvis er det hannfuglane som vev reiret og brukar det for å imponere potensielle makar.

Reira varierer i storleik, form, i materialar som blir brukte, og byggeteknikkar varierer frå art til art. Materialar som blir brukte for å byggje reir inkluderer fine bladfibrar, gras og kvistar. Mange artar vev særs fint med tynne trådar av blad fiber, sjølv om nokre, som bøffelvevarar, formar koloniar av massive, uryddige reir lagd av trepinnar. Slike konstruksjonar kan ha sfærisk vove reir innanfor den ytre veggen. Dei afrikanske vevarartane i Plocepasser byggjer «blokkhusvære», der kvart av 100-300 par har sitt separate kolbeforma kammer med inngang frå undersida. Dei fleste artene vev reir med tronge, nedovervendte inngangar. Somme vevarartar kan ha dei mest forseggjorte av alle fuglereir.

Vevarar kan gjere skade på avlingar, spesielt blodnebbvevar som har vore rekna å vere kanskje verdas mest talrike fugleart.

Artslista[endre | endre wikiteksten]

Vevarar i rekkjefølgje etter Clementslista versjon 6.4 frå desember 2009[1] med norske namn etter Norske navn på verdens fugler.[2]

Slekt Bubalornis

Slekt Dinemellia

Slekt Sporopipes

Slekt Plocepasser

Slekt Histurgops

Slekt Pseudonigrita

Slekt Philetairus

Slekt Malimbus

Slekt Anaplectes

Slekt Ploceus over 60 artar

Slekt Pachyphantes

Slekt Quelea

Slekt Brachycope

Slekt Foudia

Slekt Euplectes

Slekt Amblyospiza





Kjelder[endre | endre wikiteksten]

Referansar[endre | endre wikiteksten]

  1. Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, B.L. Sullivan, and C. L. Wood. 2009. The Clements checklist of birds of the world: Version 6.4 Lest 14. august 2010
  2. Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening sin nettstad (publisert 22.5.2008)

Bakgrunnsstoff[endre | endre wikiteksten]