Vitskap i 1832
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Vitskap i 1832 |
| vitskapsår |
| 1830 | 1831 | 1832 | 1833 | 1834 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Teater |
| Samfunnsvitskap og samfunn Aviser | Konfliktar | Krigar | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitskap Polarhistorie | Meteorologi | vitskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | Sverige | USA |
Vitskapsåret 1832 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1832.
Innhaldsliste |
Hendingar [endre]
- Évariste Galois la fram generelle vilkår for løysbarheita av algebraiske likningar.
- Peter Dirichlet beviste Fermats siste teorem for n = 14.
- Michael Faraday formulerte lover for elektrolyse.
Prisvinnarar [endre]
- Copleymedaljen
- Michael Faraday, britisk fysikar og kjemikar.
- Simeon Poisson, fransk matematikar og professor i mekanikk.
- Rumfordmedaljen: John Frederick Daniell, britisk kjemikar og fysikar.
- Wollastonmedaljen: Blei ikkje utdelt.
Fødde [endre]
- 17. juni - William Crookes, britisk kjemikar og fysikar (død 1919).
- 16. august - Wilhelm Wundt, tysk fysiolog og psykolog (død 1920).
- 12. desember - Ludwig Sylow, norsk matematikar (død 1918).
Døde [endre]
- 13. mai - Georges Cuvier, fransk zoolog og paleontolog (fødd 1769).
- 31. mai - Évariste Galois, fransk matematikar (fødd 1811).
- 24. august - Nicolas Léonard Sadi Carnot, fransk fysikar (fødd 1796).
- 2. september - Franz Xaver von Zach, tysk astronom (fødd 1754).
