Vitskap i 1849
Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
| Vitskap i 1849 |
| vitskapsår |
| 1847 | 1848 | 1849 | 1850 | 1851 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Teater |
| Samfunnsvitskap og samfunn Aviser | Konfliktar | Krigar | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitskap Polarhistorie | Meteorologi | vitskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | Sverige | USA |
Vitskapsåret 1849 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1849.
Innhaldsliste |
Hendingar [endre]
- Édouard Roge oppdaga prinsippa for Roche-grensa, og lukkast i å forklare kvifor ringane til Saturn ikkje klumpar seg saman til ein måne.
- George Gabriel Stokes viste korleis solitære bølgjer kan oppstå ved kombinasjonar av periodiske bølgjer.
- Hippolyte Fizeau og Léon Foucault målte lyssnøggleiken til cirka 298 000 km/s.
Prisvinnarar [endre]
- Copleymedaljen: Roderick Murchison, skotsk geolog
- Wollastonmedaljen: Joseph Prestwich, britisk geolog
Fødde [endre]
- 25. april - Felix Klein, tysk matematikar (død 1925).
- 26. oktober - Ferdinand Georg Frobenius, tysk matematikar (død 1917).
Døde [endre]
- 12. desember - Marc Isambard Brunel, fransk-britisk ingeniør (fødd 1769).